Historien

KORT OM HISTORIEN

Drømmen om å reise på langtur har jeg hatt siden jeg var 6 år og min farmor leste boken om Red Admiral for meg. Den norske familien levde ombord på sin Colin Archer i flere år på sin reise rundt jorda. Etter 20 år, utallige bøker om langturseilere og eventyrere  begynte realisering av min egen langtur. Den ble planlagt å finne sted julen 2009. Vi var fire stykker som skulle på tur og jobben med å finne båt ble iverksatt. Som det som oftes gjør blir folk usikre underveis og jeg stod til slutt alene igjen, men fortsatt bestemt på å gjennomføre turen jeg hadde drømt om så lenge. Så traff jeg Magnus, to uker senere satt vi på flyet til Athen for å finne båt… Og nå er vi snart på vei, avreise Juli 2012. To mann, 50 fot, eventyrlyst, motivasjon og guts….. Vi sees under ekvator!

Martin Sættenes

Sunset

Også jeg ble som ung gutt inspirert av Red Admiral, og drømte meg bort sammen med mine foreldre i åresvis etter at avgjørelsen hadde blitt tatt om at vi skulle på langtur. I 1991 besøkte vi familien Hoff (Fra Red Admiral) for å få både tips og enda mer insirasjon, om dette var mulig. Opprinnelig var planen å seile jorden rundt på ca 3 år, men dette ble endret  før vi startet seilasen. I juni 1992 la 2 familier (4 voksne og 5 barn) ut ut fra Arendal med båten SY «Nordavind». 1 år senere var turen fra Norge-Venezuela-Norge over, noe som hadde gitt oss minner for livet. Det var da også godt å komme tilbake til Norge, til venner og bestemor/bestefar. 1 år på seilas med nye opplevelser hver dag gjør at tiden går både fortere og saktere på en gang. Det mest spesielle med å komme tilbake til Norge var at ingenting hadde forandret seg! Følelsen at tiden hadde stått stille hjemme, mens vi hadde vært ute å reist var nesten uvirkelig. «Nordavind» ble solgt og de neste 10 årene skjedde det lite på seilfronten. En vårsøndag i 2009 satt jeg og Martin å så på et reiseprogram på TV. Vi begynte å leke med tanken om å dra på tur og etter ca 30 minutter var avtalen gjort! Vi drar! Datoen ble satt til August 2010, noe som ble utsatt 1 år grunnet jobb. Dette var også nødvendig for å få båten i den stand vi ønsket før vi la ut på tur. Under 2 mnd etter denne vårsøndagen hadde vi kjøpt båt!!! Usett, i Hellas! Vi hadde riktignok fått mye informasjon/dokumentasjon på tilstand og en norsk båtkjenner, som «gikk god» for at dette var kvalitet. Både Martin og jeg var enige om hva som var det store målet med turen. Stillehavet. Finner meg selv drømmende bort til stadighet. Livet er herlig….

Magnus Egidius Antonsen

 

Vi trenger båt… og det raskt!

Et døgn har ikke mer enn 24 timer. Dette fikk vi merke da vi så på årsprogrammet på våre arbeidsplasser i 2009. Skulle vi finne tid til å kjøpe båt måtte det skje raskt. Vi kom i kontakt med en norsk båtformidler i Hellas via FINN.NO og en annonse der. To uker senere var vi på vei til Athen. Jeg hadde hatt en bihuleoperasjon samme dag som vi dro og prøvde og døyve smertene med sterk anestesi. Dvs. doble paralgin forthe og Gin Tonic. Kan forøvrig ikke anbeales for de som måtte være så dumme og ha lyst til å prøve. Med vondt i nesegrevet og slapp i formen måtte turen alikevel finne sted denne helgen da dette var den eneste muligheten som bø seg dette halvåret. Magnus lo og jeg skreik da vi reiste billigste reisemåte til marinaen Piraeus i Athen. Hverken Magnus eller jeg er personer som dveler ved avgjørelser, når ting skjer så skjer det raskt. Intuitv beslutningstaking gir raske avgjørelser med et tilfredsstillende resultat var vår erfaring, og vi hadde heller ikke tid til noe analytisk prosess. Her skulle det handles!

Etter to døgn med prøveseiling av greske charter båter (IKEA BÅTER), flere flasker med ouzo og metaxa danset den norske båtformidlern på bordet. Jeg blødde neseblod og Magnus drev aktiv relasjonsbygging påvirkert av tradisjonelle greske drinker. Da kom åpnbaringen. Vi ville ikke ha IKEA båt. Vi måtte ha en båt som gjenspeilet oss som mennesker og eventyrere. En stridsvogn.

Ut i de små natte timer ble den norske båtformidlern snakkesalig og så han hadde en helt spesiell båt for hånden. IOLI var var navnet. Dette var en custom built, Bermuda Rigged oceancruiser, designet av J&J Designteam. Båten hadde en finne kjøl på 7 tonn og båtens totale vekt var 16 tonn. Fem cm glassfiber i hele skroget. Båten var unik. Og den greske verftseiern som hadde bygget båten til seg selv og familien hadde ikke spart på noe. Vi skjønte raskt at dette var båten vi ville ha. Vi returnerte til Norge uten og ha sett noe annet enn bilder av båten. Og så kjøpte vi! Usett!

Usett

Det er vel mang en erfaren langtur seiler som vrir seg i graven når han hører dette. Men eventyr skal være eventyr og noen ganger må man stole på magefølelsen for å få en genuin opplevelse.

Vi har aldri angret!

Tom Gisle

Tom Gisle - RIP

Tilfeldighetene skulle ha det slik at vi traff  Tom Gisle Bellika (fra Berserk) på flyplassen i Athen første gang vi var der nede.Han hadde gjort noen opptak for NRK og hadde reist noen mnd for de pengene han tjente på det. Han var godt i slaget! Vi håpte egentlig på at han skulle holde seg et stykke unna oss. Neida, vi så nok ikke ut som grekere og Gisle tok umiddelbart kontakt. Gisle klarte selvfølgelig å skaffe seg den ledige plassen mot midtgangen av flyet. Magnus forsøkte å late som han sov, mens Martin hadde større problemer med å sno seg unna. Martin var jo fortsatt langt fra frisk, og turte ikke fortelle til sin mor at han skulle til Hellas for å kjøpe båt! Med sitt enorme støynivå underholdt Gisle hele flyet. Til noens fortvilelse og til andres glede. Det tok litt tid, men etterhvert som historiene fra Gisle sine 3 mnd på tur ble fortalt, skjønte vi at mannen er jo faktisk smart. Ja, skinnet bedrar tydeligvis :) Vi fortalte om båten vår, og at vi var på utkikk etter noen til å seile den hjem til Norge, noe Gisle så klart var intressert i. At Gisle ikke skulle ha enda en ny øl da han igjen trykket på knappen for å få kabinpersonale bort, gledet tydeligvis flyvertinnen, som med et smil gav Gisle en serviett til å skrive adressen sin på.

Tidlig i mai var båten kjøpt og vi startet umiddelbart å få i gang arbeid på båten. Innkjøp og utarbeiding av: Sprayhood, bimini, targabøye til solceller, nye kjøleelementer, VHF, Epirb, m.m. Utfordringen ble å holde kontroll og oversikt slik at arbeidet ble gjort slik vi ønsket det i Athen. Det lykkes vi bare delvis med. Selv om båtformidleren forsøkte(tilsynlatende) å få ting i orden, tok ting tid, koster mer og ble ikke ordentlig. Arbeidet ble riktignok billigere(muligens) enn vi hadde fått gjort det i norge, men langt fra samme kvalitet. Vi visste ikke om vi skulle le eller gråte da vi hadde bestilt vasking av skutesiden fra kl 09.00 om morgenen, da det dukket en forvirret Greker opp i 13-14 tiden med en eneste flaske zalo.  Han var mest intressert i å snakke og var i strålende humør. Da han ikke kunne engelske og vi ikke forsto et kvekk av hva han fortalte satt han alikevell i gang med noe som kunne minne om en greker som jobber, altså ingenting ble gjort. Men vi skulle ha en havseiler, og en havseiler med targabøyle. En gresk ingenør av ypperste klasse konstruerte en massiv targabøyle i syrefast stål. Kvaliteten og arbeidet var upåklagelig, endelig en greker med yrkesstolthet.

Ferdig targa med solceller

Hva er beste måten å få båten fraktet hjemmover, lurte vi må. Mulighetene er faktisk flere enn man skulle tro. Ta ned masten, seile igjennom kanalene gjennom Europa, ta båten på lastebil og kjøre til Tyskland og seile siste stykke til Norge, eller få noen til å seile båten hjem for oss. Vi hadde som nevnt ikke tid til dette grunnet jobb. Vi sjekket alle mulighetene, og tilslutt fant vi frem servietten fra flyet med tlfnr til Gisle! Joda, han var i Alta, men var klar for å seile fra Athen om ca 1 uke. Perfekt! Magnus dro ned sammen med Gisle for å se alt alt var i orden. Gisle var blitt kaptein(midlertidig grad) og hadde tatt med seg noen venner som skulle være med et stykke på turen. Litt etter 17.mai la de fra kai og begynte turen mot Norge.

Lite høre vi fra Gisle og tenkte vell egentlig «No news is good news». Noen ganger tok han likevell kontakt, når skipskassa var tom og vi måtte overføre mer penger. (Nei,  vi følte oss ikke lurt, det koster med diesel og mat selv i utlandet) At siste eier hadde «glemt» igjen «kassevis» med sprit/blandevann i båten, skulle vise seg å ikke by på problemer med Norske Tollmyndigheter. Det var vakum på samtlige flasker lenge før båten nådde Norge.

Skuta kommer til Norge

10 Juli 2009 la båten til kai i Arendal! Stor dag. Det var lagt opp til fest og døping av nytt navn til skuta. Foreldrene til Martin kom ned fra Kongsberg og Magnus sin familie var også godt representert med blant annet «bestemor» på 83. Hvordan Gisle med 3-4 i promille og en ordbruk som ikke ligner grisen, alikevell kan bli «godkjent» hos bestemor, det er oss helt uforstående. Men takk skal du ha Gisle, for at du klarte å få båten like hel tilbake til Norge!

Klar til Dåp Dåpen

Navnet på skuten hadde blit avtalt noen uker i forveien: «ARMATURA BOREALIS». «Aurora borealis» er nordlys, «Armateur» er fransk for reder. Det finnes også mange andre måter å tolke navnet på, men slik vi tolker det:

«Armatura Borealis» –> Rederene fra Nord :)

2 redere klare for seiltur!

Tracker
Lat: -17.535082 Long: -149.569625
Updated: 21-06-2012 @ 14:00
Click map, to view large version
Facebook
Våre Samarbeidspartnere