Et dykk på Fakarava – En atoll i Stillehavet

Fra gummibåten faller jeg baklengs ned i vannet. Vannet med sine 28 grader føles avkjølende etter 20 minutter med drakten halvveis på. Masken skylles og tømmes for vann. Vesten tømmes for luft og jeg synker kontrollert ned i dypet. Utligningen av trykket i ørene går av seg selv. Det krystallklare vannet ut mot åpent hav virker uendelig. En mørkeblå, men samtidig klar farge brer seg. Under meg er det ca. 20 meter dypt, men dersom en ikke visste bedre ville man tro det var mye mindre. Mot land strekker revet seg nesten fra havoverflaten og ned mot 30 meter.

Overalt er det fisker i forskjellige farger. Mange av fiskene går i stim og plutselig får stimen av fisk rundt meg en veldig fart. Slik en ser dersom man kaster en stein på småfisk som ligger rett under overflaten. To store tunfisker på ca. 20kg dukker opp, om de fikk seg middag i angrepet vites ikke, men at de er klare for nye angrep synes tydelig.

Dykkerguiden peker mot en enslig blacktip hai, mens alle i gruppen viser meget lite interesse for haien. Så bortskjemte har vi blitt, er ikke haien av en ny type, spesielt stor, eller meget nærme er det ingen som løfter et øyenbryn. I alle fall ikke etter gårsdagens dykk hvor vi lå på 30 meters dyp og speidet på hundrevis av gråhai som svømte frem og tilbake i strømmen, kun en meter ifra oss. Noen av haiene hadde tydelige sår etter angrep fra tigerhai, andre hadde en eller flere Los fisker svømmende med seg. Disse losfiskene er ute etter gratis transport og har en sugekopp oppå hodet. Slik henger de seg på større fisker som f.eks hai.

En skilpadde kommer rett mot oss, det er tydelig at den ikke har latt merke til oss til tross for boblene vi lager. Ganske nærme kommer den og bare 2meter fra meg oppdager den oss. Til min store overraskelse svømmer den ikke av sted, men rolig brekker av til siden. Skilpadden har følge av flere små fisker og svømmer på en utrolig elegant måte. Selv om den er innenfor siktavstanden er det snart ikke mulig å se den, da den går i ett med revet.

Under et overheng i revet ligger 2 white-tip reef shark på ca 2.5meter. En av de få haitypene som kan ligge stille på bunnen og allikevel få oksygen. Samtlige dykker ned og på tur tar vi på haien. Kjenner på halen og fremover mot midten av haien. Det føles som å ta på sandpapir. Det er visstnok en gravid hunn og vi stopper mens leken er god J En herlig opplevelse.

Barracudaer har svømt rundt oss under hele dykket. De litt mindre i stim, de større svømmer ofte alene. Jeg holder meg et godt stykke fra revet, dybden under meg er kanskje 15 meter og over meg rundt 25.  Hele tiden beveger jeg hodet fra side til side, men ser mest utover. Djevel Rokker, eller Manta Ray blir digre, og det skal være muligheter for å se disse fantastiske fiskene tråle vannmassene etter små organismer. Det er ikke bare manta en kan være heldig å se, men også sverdfisk, månefisk og tigerhai. Dessverre dukker ingen av disse opp på dette dykket, men spenningen er alltid der hver eneste gang jeg vender blikket utover.

Sikten begynner å bli dårligere foran oss, samtidig øker strømmen. Vi er på utsiden av atollen og det går mot fjære. Vannet går ut av atollen og trekker med seg sand og gjør sikten dårligere. Vi snur tilbake mot båten. Pulsen er lav, og selv om jeg har vært under vann i 30 minutter på større dybde, viser barmåleren over 100bar.

En type grooper jager vekk to mindre fisker og tar plassen deres. Årsaken er tydelig. Den ønsker å få vekk lus, noe pussefiskene mer enn gjerne utfører – De trenger middag.

Lyden av noe kjent dukker opp. En høyfrekvent, men svak lyd kan tydelig høres. Etter hvert blir jeg vant med lyden og dykket fortsetter. 3 store stimer røde fisk på ca. 1 kg, som jeg aldri har sett før svømmer foran oss. 3 andre fisker på samme størrelse søker tilflukt i stimen.

Den høyfrekvente lyden føles sterkere og sterkere, i starten uten at vi legger merke til det. Jeg ligger helt stille i vannet, mens jeg holder pusten. Ja, lyden fortsetter å bli sterkere. Og DER! DER er delfinene! Jeg forlater revet under meg og svømmer ut i det blå. Mot delfinene. Det er 3 grupper delfiner, flere av dem med unger. De svømmer lekende i overflaten. Den ene gruppen kommer mellom sola og meg å lager en silhuett. Det er vanskelig å beskrive synet med ord.  Utrolig vakkert er det i alle fall. De høyfrekvente lydene fortsetter, og man lurer på hva de snakker om. Sakte forsvinner delfinene ut av syne og jeg vender tilbake til revet.

Fisker med pigger i hoder, fisker som kan suge inn vann slik at piggene som vanligvis ligger langs kroppen, stikker ut som en eneste stor rund spikermatte. Ensfargede grønne murener eller murener med prikker eller striper. Småfisker i gult, sort og sølv, med en veldig lang nese. Fisker som ser ut som de har glassøyer. Mange fisker ligner på hva et barn ville tegnet om det fikk et ark og tegnestifter.

Nok en merkelig skapning kommer mot oss. En diger grønn Napoleon fisk.  Det finnes mange av disse på revet og her er de større enn jeg har sett noen andre steder. De ser ikke særlig smarte ut, men tøffe det er de. Flere ganger så vi Napoleon fisk jage bort større haier når det var mat i sikte.

Langt uti det blå ser jeg bobler. Boblene er sikkert 40 meter unna. Sakte men sikkert svømmer noen andre dykkere forbi oss, tydeligvis med håp om å se Manta langt der ute i det blå.

Tauet vi fortøyde dykkerbåten dukker opp. Jeg kikker på dykker computeren, 58 minutter. Barometeret viser 50 bar. Enda vi fortsatt har noen minutter igjen av bunntiden, velger vi å svømme opp til 5 meter hvor vi tar et sikkerhetsstopp i 3 minutter. Vanligvis kan jeg kjede meg litt i disse 3 minuttene, men her nede kan man bruke tiden til ettertanke. Stadig ser man ting over og under vann, som man har drømt om å kunne gjøre/oppleve.

Drømmen er kanskje i ferd med å synke inn i sinnet, det er på tide, da jeg nå har vært på tur i snart 1 år.

En siste tanke kommer før jeg når overflaten – Dette blir ikke siste dykk i Stillehavet!

3 Responses to “Et dykk på Fakarava – En atoll i Stillehavet”

  1. Sigurd/ pappa og Berit Says:

    En utrolig vakker og poetisk beskrivelse av et dykk.Hils alle ombord. Klem Pappa

  2. Truls Says:

    Ja da har Dere fått dykket i stillehavet og på atollene…..det er ikke mange som forstår eller har opplevet slike dykk…..40-60 m sikt. alle typer fisk og haier overalt…alltid noe nytt å se…..dykking i Oslo fjorden blir ikke det samme lenger….:-)
    Husk at Rangiroa også er en atoll verdt å dykke på…..:-)

  3. Mamma Lill Torunn og Ivar Says:

    For en vakker avskjed du hadde med Stillehavet (for denne gang). Jeg var virkelig med deg på det dykket!!!Nydelig beskrevet. En flott inspirasjonen å lese – vi SKAL gjøre dette i dine fotspor når det er gått en tid.( Planene våre begynner å ta form……)
    Velkommen hjem Magnus!!! Vi gleder oss masse til å feire dagene våre sammen med deg og Øyunn i helga og til å høre mer om alle deres opplevelser.
    Vi kommer til å følge hjemmesiden til Amatura videre

Tracker
Lat: -17.535082 Long: -149.569625
Updated: 21-06-2012 @ 14:00
Click map, to view large version
Facebook
Våre Samarbeidspartnere