Paradis i Stillehavet!

«Her er det utrolig flott, bare å glede seg» var det siste Martin skrev på fjasboka før jeg dro fra Oslo. Har fikset meg plass i cockpit siste stykket på Air Tahiti’s turbo-prob fra Tahitia Faa’a til Nuku Hiva. Temmelig nøyaktig 26 flytimer (ekskludert transfertid ved mellomlandinger) og 16.000 kilometer etter avgang Oslo dukker Nuku Hiva opp i horisonten, midt i ett intenst blått hav.

Kjell Alban til rors i det vi fikk 31 knops motvind

Dorado på 15kg - en lett match for AB Crew

Av utseende kan øya som nærmer seg best beskrives som en kombinasjon av en kulisse til «Lost» og spillet «Myst», men bland inn litt Sveitsisk alpelandskap og en dæsj Gudbrandsal midt på øya. Klipper som stuper ned i skummende hav, tett jungel, furuskog (!), kokospalmer, dyrket mark og ørkenlandskap. En og annen seilbåt. Ubeskrivelig flott, ubeskrivelig langt hjemmefra.

I havnen i Taiohae sitter en blid med slack gjeng. Et resultat av Karibisk rom blir jeg fortalt. Jeg er fortsatt delirisk over omgivelsene ved mitt første møte med Armatura Borealis. Båten er større enn ventet, særlig under dekk. Og har ALT man måtte trenge om bord. Ikke dumt å komme til dekket bord!

Med ett 1 uke gammelt dykkersertifikat fra Drøbaksundet i baklomma bærer det rett på dykketur med Magnus og Martin. Rett ned på 30 meter, god sikt, rått undervannslandskap og hammerhai. Priceless!

Påfølgende bedre middag på Nuku Hiva Pearl Lodge med Alex, Magnus og Martin. Forrett bestående av 3 ulike sorter foie gras og hovedrett biff. Magnus fikk merke at konseptet «medium rare» ikke har kommet til Nuku Hiva enda, ellers upåklagelig. Deretter blir vi kjørt hjem av kelneren mens det fortsatt er andre gjester igjen i restauranten. Man har ikke dårlig tid i Stillehavet.

Dagen avsluttes på dekk med litt Whisky i måneskinnet. Det er fint å være på seiltur gitt!

Vi snakker tross alt om Fransk territorium så litt byråkrati må til på morgenkvasten. På en politistasjon (Gendarmerie) på størrelse med en pølsebod blir jeg etter litt gestikulering oppført i de rette registrene (det holdt ikke med grensekontrollen på flyplassen).

Inngangen til vår første atoll - Endel strøm

Turen går videre til ‘Ua Pou 3-4 timers seiltur sydvest for Nuku. På den korte turen over inntreffer den ene stillehavsklisjeen etter den andre. Delfiner rundt lekende rundt baugen på båten. Tropisk fisk på kroken. Betydelig mer styr med fisk enn hva man skulle tro; seil ned, baugen mot vinden, frem med diverse utstyr for å håndtere «dyret». Dette gjøres dog med eleganse, alle (unntatt meg) vet akkurat hva de skal foreta seg når, som et velsmurt maskineri. Ellers litt sjøsyk i det som for meg fremstår som grov sjø, men som Magnus omtaler som flatt hav.

‘Ua Pou er like spektakulær som Nuku, men på en annen måte. Særlig sylspisse topper på opp mot 1.000 meter omgitt av tåke-dotter utpeker seg. Vi snakker ikke fjelltopp i norsk forstand, dette minner om 5-6 spiker som står rett opp av landskapet. De litt mer kreative vil kunne dra parallell til en kroppsdel unik for menn. Vi ankrer opp ved Hakatehau.

Kandidat i bartekonkuransen

Dagen etter er det surfetur med Alex og Robert. Dette krever at vi skaffer transport, noe som skal vise seg å bli et halvdagsprosjekt. Etter å ha snakket med den ene imøtekommende og hyggelige fastboende etter den andre får vi napp. Den lokale læreren ringer etter sin sønn som tar oss med på en kjøretur på det som fremstår som stier og ikke veier. Etter litt om og men og frem og tilbake ender vi med å teste bølgene i «Shark Bay». Azurblått hav, grønne fjellsider og heldigvis fravær av hai.

Anker opp og snuten mot Tuamotus og de ultimate Sydhavsøyer (med stor S). Solnedgangen i det sørlige Stillehavet overgås nesten av stjernehimmelen som er magisk. Jeg lar meg fascinere veldig av at gode gamle Karlsvogna er opp-ned (etter litt vin).  Været er upåklagelig, bølgehøyden midt i Stillehavet som på Mjøsa.

Morgenstellet foregår hengene i badestigen etter båten i fart, på 5.000 meters dyp. En ganske kul opplevelse. Får relativt rask napp av en Dorado, lokalt kjent som Mahi-Mahi og ombord best kjent som mongo-fisk. Som navnet beskriver et interessant utseende, både i kroppsfasong og ikke minst farger. Dyret er svært, Martin må ut i vannet for å få den opp, fisken og Martin er om lag jevnstore. Det blir naturligvis mongo-fisk til middag, filetert av Magnus og kokkelert av Kjell og Robert. Fantastisk godt!

Også kandidat i bartekonkuransen

Halvveis til Tuamotu blir det skikkelig møkkavær. 5-6 meter høye bølger og sterk kuling. Storm i jævlig stort vannglass føles det som. Middag blir av naturlige årsaker DryTech, ikke lett å kokkelere når veggene gjør bedre nytte som dørk. Natten kan oppsummeres som ufordragelig.

Et av mine favorittbilder fra denne hjemmeside oppdateringen

Været roer seg til morgenen, i 9-10 tiden dukker den første atollen opp i horisonten. Høyeste punkt på Kauehi er palmetrær, det tar kort tid fra de dukker opp i horisonten til man står på land. På avstand kan atollen se litt ut som Hvaler eller Koster med lave grønne rygger og sand som på avstand kan minne om svaberg.

Helt naturlig

Som sagt... helt naturlig

En atoll består av en lagune omkranset av korallrev og koralløyer som kalles motus. Dette er gamle vulkanøyer som har sunket i havet, kun korallrevet som tidligere omkranset vulkanøya gjenstår. For å komme inn i atoller må man gjennom et såkalt pass som er eneste stedet det er mulig å passere med båt. Det er også det eneste stedet der vannet kan passere inn og ut ved høyvann og lavvann. Passet på Kauehi er ca. 200 meter bredt og 20 meter dypt mens atollen dekker 300 kvadratkilometer. Det er med andre ord fryktelig mye vann som skal gjennom et trangt pass, det er derfor sterke malstrømmer i passet som i følge guidebøker har tvunget mang en seilbåt opp på revet.

Med Magnus til rors, Alex i baugen, Kjell i toppen av masten og Martin og Robert foran i gummibåt kommer vi oss greit gjennom.  Det som møter oss ser ut som det drøyeste postkortet, uansett hvor man snur seg. Synet kan rett og slett ikke beskrives bedre. Vi ankrer opp ved en «motu» uten verken båter, hus eller andre tegn til mennesker i sikte. Det som derimot er i sikte er krystallklart vann, sikten er ca. 30 meter under vann og testes i en snorkletur ved inngangen til passet. Til middag har Robert og Martin disket opp «Polynesisk Fiske-wrap».

Magnus starter påfølgende dag med å spre fiskeblod under vann til haienes store begeistring. 6-7 hai kommer som undervannstorpedoer mot fisken Magnus har harpunert, de er hissige. Etter å ha konstatert at hai er aggressive dyr og har skarpe tenner legger vi ut på dykking på utsiden av atollen. Synet er spektakulært, revet heller bratt ned mot 40 meter, deretter går det bokstavelig talt loddrett til 1.500 meter. Korallene er enormt flotte i det krystallklare vannet, horder av fisk i alle former og fasonger. På vei tilbake gjennom passet går vannet fortere ut enn båten går inn, Robert og jeg settes derfor i land for å få båten til å gå raskere enn strømmen. Mye krefter i sving.

Blacktip shark på kroken!

Å fiske hai var det neste som sto på menyen, med en fisk på 3 kg og AB sine største kroker gikk det ikke lang tid før en blackfin shark beit på kroken. Vi slapp stakkaren uti igjen, når bildene var tatt.

Cuba Libre og Frogners beste

Martin har brukt dagen til å klekke ut en forretningside som presenteres for resten etter litt rom, whisky og vin. Han skal lage seilbåtvinsjer som også fungerer som kombinert Champagne-kjøler, garantert en innertier i Troppan og muligens også et lite marked i Smögen.

HELT vindstille i atollen

Etter litt dykking og gummibåt kjøring mellom et par Robinson-Crusoe øyer går turen videre på tvers av atollen til landsbyen på Kauehi. Dette foregår «innaskjærs», men tar likevel 2 timer noe som forteller litt om størrelsen. Været er vanvittig, knallblå himmel og fullstendig speilblankt vann. Kjell knipser facebook profilbilde til alle sammen etter tur. Høy Cuba Libre føring.

Kjell i toppen av masta

Kvelden tilbringes på jentebåten «Flow» fra Oslo som også ligger til ankers. God steming!

Masse liv rundt båten

Dagen etter blir brukt til å utforske landsbyen. Som i Marquesas er folk utrolig utadvendte og blide, det er ikke mange steder i verden det er normalt å håndhilse på fremmede på gaten! På tur inn i kokospalmeskogen møter vi hogstmannen Paul som jobber med å høste kokosnøtter. Utrolig flott fyr, vi får uoppfordret og til tross for språkforvirring full opplæring i kokosnøttens tre vekstfaser og får smaksprøver fra alle faser. Veldig allright.

Kopra - Fremdeles en handelsvare

Rolig kveld på båten, jeg lagde spaghetti a la nudler.

Turen fra Kauehi til neste atoll Fakarava (uttales fu*k-i-ræ*a) er grei og gjøres unna på 5-6 timer. Litt lav solfaktor og en flott rødfarge blir derfor unnfanget på turen. Fakarava er verdens nest største atoll og har verdens bredeste pass. Passeringen går problemfritt. Til tross for atollens størrelse er ikke hovedstaden Rotoava noen verdensmetropol. Litt overraskende færre båter til ankers enn på Kauehi, 2-3 restauranter og noen «pensions». Og naturligvis sydhavs «looken» med palmer og hvite strender.

ENDELIG dykking slik man bare ser på TV!

Middagen blir inntatt på en interessant kreasjon av det som best kan beskrives som et gatekjøkken. «Matsalen» står på grunnmur med bøleblikktak uten vegger, mens kjøkkenet er lokalisert i en van som kommer kjørende. Entrecôten var upåklagelig (noen hvisker at det er hund), som alltid hyggelige folk. Vi rusler videre midt i svarte palmenatten (ingen midnattssol her, heller ikke gatelykter) og kommer etter et par bomturer til Havaiki Pearl Guest House. Stilig sted som minner mer om et boutique hotell enn et pensjonat der vi dundrer på med den lokale punsjen som er en variasjon av Maitai. Som seg hør og bør i Stillehavet blir vi kjørt hjem av eieren av stedet, denne gang i en skolebuss laget av treverk.

Havaiki - Idyll

Viktig med nok paraplydrinker med frukt

Dykkingen på Fakarava er noe helt utenom det vanlige. Hele gjengen dro på dykketur i passet der det var så mye hai at det ikke var mulig å telle. Vil anslå at vi i løpet av et dykk 40 minutter så 200-300 hai i tillegg til både tunfisk og baracuda. Fortsatt 10 fingre og 10 tær!

Betong under beina - Ankommet Fakarava

Gjengen samlet på Havaiki

Egen skolebuss til hjemtransporten

Havaiki har blitt den nye favoritten der både middag og lunsj inntas. God mat, gode drinker og Wi-Fi er popis. Dagene på Fakarava går ellers til fotball med de lokale, ut og spise med «Flow» jentene og boklesing. Og et par halv-fiendtlige runder med «Risk».

Skrevet av Karl Petter – Takk for innlegget

Kjell i nok en fortvilet runde i RISK

Kjell i nok en fortvilet runde i RISK

Magnus: På vei over hit brukte vi den største blekkspruten vi har, og vi har aldri fått fisk på den. Vi gikk i 7.5 knop og da beit det på en virkelig rugg! Selv om motoren allerede var på, og vi fikk båten opp mot vinden nesten med en gang, gikk vi nesten tom som sene. Aldri har snella gitt fra seg en slik intens lyd. Dessverre kan den ikke ha hengt så godt på, for da vi fikk begynt å dra inn senen, så var det ikke lengre fisk på kroken L På utsiden av Cartagena fikk vi yellowfin tuna på 35kg, dette var et HELT annet kaliber….  

Vi får aldri vite hva som beit på.( Til info: Bluefin Tuna og Blue Marlin blir 600-700kg  )

Sola på vei ned i Stillehavet

Minutter senere..

3 Responses to “Paradis i Stillehavet!”

  1. mamma Lill Torunn og Ivar Says:

    Bare helt fantastisk!! Så flotte bilder! Artig og levende beskrevet . Jatakk mer!

  2. Bjørn Says:

    Aiaiai, her var det mye moro å lese! Må innrømme jeg ble lettere forvirret i starten da innlegget var skrevet av «Magnus Antonsen», men vedkommende som kom ned plutselig møtte Magnus på brygga. ;-)

    Greide fort å bygge meg opp en SOLID dose misunnelse under lesningen her og enig med Lill Torunn & Ivar over at siste innlegg var meget artig og levende beskrevet; Det er imidlertid et par spørsmål jeg sitter igjen med her som jeg gjerne vil ha besvart:

    1. HVORFOR… er det ingen bilder av jentene fra «Flow» ?!?
    2. Kjell – det ser ut som om du har fått på deg en SKIKKELIG trang hjelm under Risk-spillingen som er avbildet over. Stemmer dette?
    3. Det svirrer rykter om at M&M vurderer å sette nesa mot gamlelandet ganske snart og ikke holder ut året? Er det noe hold i dette?

    Dumt i så fall, ettersom planen er å dra ned og feire Nyttårsaften i Australia med et tynt håp om å få selskap av mannskapet for 2. år på rad. :-)

    hepphepp! /B

  3. Truls Says:

    Hei,
    Dere får si ifra før dere drar denne gangen så skal dere få værmelding nå også med frontsystemer….:-)

    toau…er forresten en kul atoll…flott familie (var kun en familie der i 1998) som tok godt vare på oss. ingen veier, ingen sivilisasjon foruten en hyggelig familie som man kan bli godt kjent med….

    Rangiroa er også veldig hyggelig med flott dykking utenfor og i passet. Her kan dere dra helt inn til østlige delen av atollen hvod den berømte pink-beach ligger. Det tar en dag å kjøre helt inn for Rangiroa er verdens NEST største atoll..(Fakarava er ikke verdens nest største atoll) Den største (målt i hvor stor omkretsen/lagunen er)ligger i Mikronesia og heter kwajalein og base for USA.

Tracker
Lat: -17.535082 Long: -149.569625
Updated: 21-06-2012 @ 13:00
Click map, to view large version
Facebook
Våre Samarbeidspartnere