Marquises – Nuku Hiva

Roadtrip for the boys!

Det gikk ikke lange tiden før vi skjønte at denne øya ville best bli utforsket med bil. At de bare leier ut kraftige 4 hjuls trekkere som Toyota Hilux fant vi tidlig ut årsaken til. I 09 tiden på var alle klare og bilen var i boks. Etter en misforståelse (språk og tilfeldigheter) ender vi opp med å sette oss inn i Hiluxen vi mente vi hadde leid, starter motoren (nøkkelen står i fra før) og er klare til å suse i vei. Da kommer en stor mann(de fleste karene er her litt større og litt høyere enn en gjennomsnittlig Nordmann) bort til bilen og sier rolig at «Sorry guys, but this is my car». Etter en god latter fra alle involverte får vi satt oss i rett bil og starter det som skulle vise seg å bli en lang, men fantastisk flott dag.

Nuku Hiva - Sikker havn for båter i åresvis

Ikke bananslang - Fra den frie naturen!

Slik var utsikten nesten hele turen

Med Magnus som sjåfør starter turen opp i fjellene. Veiene er gode, men veldig svingete. Etter hvert kommer vi til det første utkikkspunktet, et utrolig flott skue. Herfra kan vi se alle båtene som ligger i «byen» på Nuku Hiva, fjellene og et utrolig frodig landskap.

Dyreelsker med konebanker bart!

Planen var å kjøre mot flyplassen, men å svinge av lenge før dette å følge det som skulle vise seg til tider være traktorvei. Kartinformasjonen var mildt sagt elendig og vi visste ikke før lang tid var gått at vi måtte være på rett vei. I 4×4 HI, snirkler vi oss igjennom det som best kunne minne om Norsk granskog. Høye bartrær, tett i tett. På veien møter vi kuer som nektet å flytte seg, villgeiter og Martin får tak i en liten geitekilling til morens store fortvilelse.

Martin og Robert startet tidlig på dagens roadtrip en konkurranse i hvem som først så en hest. HEST!, HEST! HEST!, etter å ha blitt enige om 11-11 ble det aldri noen enighet om hvem som hadde hvor mye poeng og ofte ikke heller hvem som faktisk så hesten først.

Veien ble bare dårligere og dårligere, mens vi navigerte oss sakte igjennom skogen. I 4X4 Lav, måtte vi flere ganger gjøre gjentatte forsøk og det var nok en del i bilen som trodde at nå var det ikke mulig å komme oss videre. Trærne forsvant og vi befant oss på en fjellvei med en utsikt som er vanskelig å beskrive. Vi snirklet oss på utsiden langs fjellet og oppå åskammen. Vei som dette er sjelden kost også for vi som er født i et fjelland.

På veien så vi en banan stokk på en palme, som Robert fikk kappet ned ved å stå på skuldrene til Martin.

Endelig var vi inne på hovedveien som er sponset fra Frankrike og av god kvalitet. Hastigheten gikk opp fra 0-5kmt til 60kmt og ikke lenge etter var vi på flyplassen. Her var planen å spise lunsj, men det skjønte vi raskt at vi bare kunne glemme, her fantes ikke noe slikt. Enten måtte vi snu eller kjøre inn på grusveien som fortsatte rundt øya.  På grusveien plukket vi kokosnøtter, mango frukter, brødfrukt, lime og masse annet godt. En herlig opplevelse, det å plukke slikt vilt i naturen og følelsen av det å være på langtur dukket opp igjen.

Høsting av mango - 3 dager senere var de modne

En guttedrøm går i oppfyllelse for Robert

Nordsiden av øya består mest av noe lavere terreng enn resten, samt mange små og store bukter med hvit korallsand og masse kokospalmer. I hver bukt var det noen få småhus og det syntes der å da som et paradis å bo i.

Nei Alex, det er IKKE noe surfebølger på stranden

Fjell - Blir ikke så mye av der fremover

I 17 tiden nådde vi landsbyen på andre siden, bare for å finne ut av restauranten ikke åpnet før om 2 timer! En sulten gjeng var i 19 tiden tilbake i Nuku Hiva «City» fra og ventet på pizza.

Bør ikke bomme med mer enn en meter på disse veiene. Stup på 200meter rett ned

Veiene var til tider mye værre enn dette

Neste dag ble bilen levert og han som eide bilen var overrasket over at det var så mye søle på bilen og lurte på om vi hadde kjørt på den dårlige veien på nordsiden. Nordsiden sa jeg, der var jo go veien, vi kjørte traktorveien på østsiden, og der var det mye søle. Fyren ristet på hodet og sa at DEN veien hadde han aldri kjørt.

Sola går ned - Gutta er sultne

Solen sto høyt på himmelen da Robert, Martin og Magnus bestemte seg for å ta et dykk for å se etter Hammerhai. Øyas eneste dykkersenter, som nå kun tok på seg oppdrag for TV/spesielle oppdrag, fortalte oss at vanligvis var det en del hammerhai rett ute ved inngangen av bukta vi lå i. Vi var ikke mer enn akkurat kommet til bunnen på ca 30 meters dyp da vi så en diger hammerhai på 3.5meters lengde gli forbi oss på ca 10 meters avstand. Fantastisk! (Nå 1 måned og flere hundre haier senere er dette fortsatt den største vi har sett). Vi så også flere andre hai, og gledet oss enda mer til det krystallklare vannet 4 døgns seiltur lengre sør.

Dingyen vi kjøpte for 1500kr i Shelter Bay Marina døde for alvor og ble gitt bort til en lokal, som håpte i det lengste han skulle klare å fikse den.

Typisk for Marquises - Vakkert

Vi fikk et tips om å ta AB til nabo bukten, hvor det skulle være meget god ankring og flotte omgivelser. I tillegg skulle det overraskende nok være mulig å fylle rent drikkevann. (Det gikk nemlig ikke hvor vi lå).

Etter en flott innseiling til denne bukten, var vi 3 timer senere var vi ferdig ankret opp i en bukt beskyttet for vind og bølger fra absolutt alle kanter.

Dra dingyen opp elva for å fylle vann og for en vakker tur!

Flere hundre meter høyt vannfall i bakgrunnen

Bad i rent ferskvann - Lenge siden sist

Alle untatt Alex (som valgte å surfe) dro frem machetene og dro innover til et vannfall 5-6 kilometer. Dette ble en kjempeflott tur. På veien inn traff vi de 2-3 familiene som bodde der. De viste frem bilen sin, til vår store forundring da vi visste at det ikke var bilvei ned fra fjellene rundt. Det viste seg at det var 2 biler der og totalt 500 meter vei! De høstet kokosnøtter og brukte bilene på denne korte strekningen. En annen ting som overrasket oss var at det fantes ferskvanns reker i elva. De lokale viste frem rekene og redskapene de brukte for å få tak i rekene. Med spyd tar spidder de en og en reke, spørs om ikke Røkke hadde slitt med sin suksess her :)

Vi kom opp til vannfallene og fikk tatt et velfortjent ferskvannsbad. Rompa bar!

2 dager med surfing – Visstnok var det endel tigerhai i området :)

4 Responses to “Marquises – Nuku Hiva”

  1. Sigurd/ pappa og Berit Says:

    Hei alle sammen! Her hjemme har sommeren ligget på vent, været er utrolig stabilt kaldt. Den absolutte frihets opplevelsen må være det dere gutter nå opplever. Velkommen hjem på «ferie» Magnus

    Klem pappa

  2. Øyunn Says:

    Helt vanvittig stilige bilder!! Gir en god skildring om hvordan dere har det :-) Fantastisk.
    ….og FOR noen hvite rumper…

  3. mamma Lill Torunn og Ivar Says:

    Herlig lesning nok en gang!!! Gutta på tur!!!, Vi var et døgn forsinket på nettet denne gangen pga at vi har vært velig opptatt med feiring av godt gjennomført Hove triatlon!!! Men kunne ha forsaket «Sørlandets vakreste utfordring» og til fordel for å vært på tur med dere… kanskje en annen gang…… god tur videre og nyt dagene!! 2 uker til felles gebursdagsfeiring!

  4. Mamsen Says:

    En liten hilsen til dere alle fra et «søkkande vått» Kongsberg… Blir nesten litt misunnelig, og skulle gjerne satt «sjøbein» igjen.. Nyt hvert sekund – Takker for flotte bilder og at dere deler opplevelsene med oss ! Klemmer

Tracker
Lat: -17.535082 Long: -149.569625
Updated: 21-06-2012 @ 14:00
Click map, to view large version
Facebook
Våre Samarbeidspartnere