3200 Nautiske mil fra Galapagos til Nuku Hiva – Fransk Polynesia

Seilasen «over» Stillehavet..

Nøyaktig kl 17.00, 5. mai var ankeret tatt opp og vi var nå klare for den 3200 nautisk lange seilasen til Marques øyene. Bortsett fra ny dynamo, en kjøle som virker og litt frist frukt, så hadde vi ikke kjøpt  eller gjort noe på Galapagos. Vi skal klare oss en stund på det vi har om bord. På veien bort fra Galapagos fikk vi følge av en stor flokk med delfiner som vi antok ønsket oss lykke til på reisen. I følge noen vi snakket med, skulle det være skummelt farvann som ikke var helt kartlagt, så vi holdt oss langt unna disse områdene og gikk nesten rett sør. Det var en veldig god følelse å være i gang, litt annerledes denne gangen, helt sikkert fordi vi har gjort dette før. Over Atlanteren. Større ro, og mer kontroll på hvordan alt skulle være om bord.

Avreise Galapagos

Bananer i lange baner

Dag 1: Rundt Galapagos er det ofte veldig lite vind og vi regnet med å bruke motor minst et døgn for å komme inn i passatvindene. Dette viste seg å stemme. Hele dag 1 kom vinden like fort som den forsvant, av/på med motoren. Takket være medstrøm klarte vi allikevel 150nautiske.

Dag 2: Hele natten hadde vi seilt bra, men når klokka ble 03.00 kom virkelig god seilvind og strømmen økte til 2 knop!! Over grunnen lå vi i 9 knop og tilslutt klarte vi å seile oss inn til ny rekord med 190 nautiske sjømil på 24 timer! Robert forsøkte å lure seg unna bursdagen sin, men han ble avslørt. Bursdagsmeldingene tikket inn på satellitt telefonen.  Mannskoret «Armatura Borealis» fremførte bursdagssangen. En flott dorado bet på kroken for første gang siden Atlanteren og sammen med Dorado nummer 2 ble de dagens middag. I anledning Roberts 28 års dag ble det servert «3» retter. Ananas til forrett, fiskesuppe til hovedrett og en liten sjokoladebit til dessert.

Dag 3: Nydelig og stjerneklar natt. Karlsvogna ser vi nesten hver natt når vi kikker mot nord, men i motsetning til hjemme er den her opp ned. Vi klarte 200 i løpet av 24 timer!! Det er igjen ny rekord, og denne kommer nok til å stå en stund. I tillegg fikk vi ytterligere 3 doradoer.

Kjell og Alex drar inn fisk

Dag 4: Solnedgangen var antagelig den flotteste så langt siden AB la ut fra Arendal 1.august 2011. Litt etter kl18.00 går solen ned, da er det alltid en meget avslappet gjeng om bord som i noen få minutter er helt stille. Mange fine tanker kommer og det er en fin «avslutning» på dagen. Vinden forsvant nesten helt, kun 6-8 knops vind og sjøen roet seg betrakting.

Sola går ned i Stillehavet

Bananene gikk fort

Dag 5: Morgenrutinen er å sende vår posisjon til Bjørn Anders via satellitten, da dette er gjort er det frokost som alltid inkluderer en banan eller to fra bananstokken vår. AB seiler i bedagelige 5.5 knop med 5-9 knops vind, noe som er meget bedagelig da vi fra før har 2 knop medstrøms. Havet har nesten lagt seg helt. Det er lørdag og planer om et glass vin eller to til maten. Martin og Magnus fylte opp vanntankene med det vi har på dekk av reservekanner og fylte opp dieseltankene med reserven der. Vi fikk også vasket dekket og områdene rundt der kannene hadde stått, da en eim av fordervet blekksprut/flygefisk de siste dagene har begynt å bli plagsom. Totalt klarte vi 135 NM. Dagene begynner for alvor å gå i ett. Planer om hvordan vi skal feire 17mai om bord begynner å ta form.

Dag 6: Nesten vindstille, ingen strøm til å hjelpe oss og båten vaier fra side til side. Konstant støy fra rigg, mast og seil. Fikk lastet ned en Grib fil (værmelding) via satellitt, noe vi har hatt problemer med før pga en dårlig ledning. Etter en del timer med motor kunne vi igjen ta ut genoaen å seile mot Marques. Hver natt ser vi det vi antar er venus/mars stå i vest. Hvilken planet det er får vi finne ut av etter hvert. Sirkeltrening har begynt om bord. Merkes godt etter lang lang tid uten noe særlig med aktivitet. 140 NM

Dag 7: Passerte 1/3 til Marques i dag på 6 dager og 22 timer. Totalt for dag 3=147 NM. Vinden økte og det ser ut som den er stabil i dagene som kommer. Flygefiskcounten vår for turen er oppe i 31 siden avreise Norge.

Dag 8: Siste banan fra bananklasen ble tatt til frokost. 148NM. Vaskedag om bord- Dass, kjøkken, cockpit og pussing av stål – Nå skinner skuta

Dag 9: 150NM. Rolig dag – Fiskemiddag nr 6 på 9 dager. Nydelig måltid laget av Martin. Kjell tettet dassen og det ble visstnok en mindre behagelig opplevelse idet en bølge la AB godt over på siden.

Går fint å ligge bak båten selv i 7-8 knop

Slik hadde vi seilene siste uka

Dag 10: 17 mai!!!! (150NM) i tillegg er vi akkurat halvveis fra Galapagos til Marques. Champagne, potetsalat, spekemat og selvfølgelig norsk aquavit. Hvem som hadde vakt var til tider litt usikkert, men vi suste uansett av gårde i 7 knop, mens regnet høljet ned. Senere kom solen og speilet seg i havet resten av dagen.  Mange telefoner til venner og kjære i løpet av dagen. Samtlige savnet Norge litt ekstra akkurat denne dagen. Vi har et lite håp om å klare turen på under 20 dager totalt, men får nok ikke nok vind til det ser det ut som. Uansett 1600 nautiske mil på 10 dager er vi godt fornøyde med. Vi avsluttet dagen med å bruke opp det vi hadde av pyroteknikk om bord, som fulgte båten når vi kjøpte den. Røyk/Flaires/Raketter. Vi kjøpte selvfølgelig en ny sats med pyroteknikk før avreise Norge.

17mai feiring ombord

Stemningen er på topp!

Champagne - Hjelper på humøret!

Vårt fyrverkeri

Sier det meste om 17mai ombord

Ingen nød - Bare nordboere på tur

Dag 11: Litt dagen derpå følelse. Vinden kommer nå rett bakfra. Alex skal ha all ære for å ha ordnet et seiloppsett som er mye bedre på platt lens enn det vi har hatt før. Ved bruk av spinnaker bommen på genoaen slår seilene veldig lite, til tross at båten krenger fra side til side. Samtidig får vi utnyttet seilarealet godt med storseilet ut på motsatt side. 160nautiske med relativt lite vind sier sitt. Dette blir nok løsningen de neste 9/10/11 dagene vi har igjen. Spinnakeren er klargjort med ulltråd for å få den opp på enklest måte. Kanskje vi forsøker dette i morgen.

Dag 12: Lite vind – Vindgeneratoren sluttet til å med å snurre for første gang siden vi kjøpte den. Sterk sol. Ikke ofte det er flere under dekk enn over. Lesing, Risk, film, bading og soling. Vinden økte utover dagen og vi klarte tilslutt 132 NM. Grytelokket til den store gryta gikk over bord ifm oppvasken, ikke første gang vi mister noe i den forbindelse og neppe siste. 43 Flygefisk totalt.

Dag 13: Det er litt uvant, det å seile med alle lukene åpne, ute på det store havet, dag og natt. Men slik har vi hatt det i 4 dager nå. Ikke noe vannsprut opp på dekk i det hele tatt. Frisk luft inn på lugarene og i salongen. Akkurat som å ha vinduet åpent om natta hjemme om sommeren, bortsett fra at vi ikke engang bruker laken over oss. Dag 13 ble den store spinnaker dagen. Under instruksjon av Alex fikk vi opp spinnakeren, selv om bare småting skilte fra hvordan vi selv gjorde det i Atlanteren. Spesielt lærte vi en god teknikk for å få ned spinnakeren om det plutselig begynner å blåse mye. Det andre vi lærte var at vi ikke fikk noe større fart med spinnakeren enn det vi hadde med splittede seil, i tillegg er det mye styr. Kanskje ble dette andre og siste gang vi tar i bruk spinnakeren på denne båten. Kjell (Aka: Kjell Alban) telte 26 stjerneskudd i løpet av sin 2 timers nattevakt. 137 Nautiske.

Spinnaker Alex

Dag 14: Ny grip lastet ned, ser ut som vi får stabil vind de neste dagene. Ikke mye, men i allefall litt mer enn vi har hatt i det siste. Hadde «tomme» batterier og ladet hele natten, passet jo bra da det nesten ikke var vind. Maskinen på 1200 omdreininger. Da lader vi nesten max og bruker lite diesel. Nå har vi 500 liter av 600 på tankene (Pluss vi har brukt 100 som vi hadde på reservekannene). Etter 2 uker på havet så vi den første båten på denne etappen. Tidligere har vi hatt 2 båter på AIS, men de har vært så langt unna at vi ikke kunne se dem med det blotte øye. Stilte klokken 1 time, for andre gang på turen. Er passert 2/3 og vi har kun 960 nautiske igjen. Magiske tall er 120NM per dag= 22 dager, 137NM=21 dager og 160NM = 20 dager. En skål gikk over bord under vask i dag.

Dag 15: 149 NM, vinden kom som meldt. Det vi ikke visste var at den brakte med seg en liten fest. Kanskje er det for lett å seile over Stillehavet eller om det er andre årsaker vites ikke, men stemningen ble, etter noen glass vin til maten og noen cuba libre, relativt god. Det er tydelig at vi nærmer oss land. Store og små planer ble lagt, mens vi hver time kom 6-7nautiske mil nærmere målet. Noen tanker går til våre venner i SY Aud, og hvor langt bak oss de er(For 10 dager siden var de 3 dager bak oss).

Dag 16. Etter at oppvasken var tatt på badeplattformen (som vanlig), skulle Alex gå de få meterne tilbake i cockpit. Med begge hendene fulle feilberegnet han slingringen på skuta og mistet alt vi har av sleiver/øser over bord. God vind på starten av dagen, men løyet en del etter hvert. Ny Grib er lastet ned og vi venter at vinden som er meldt kommer i løpet av få timer. Denne dagen fikk jeg oppfylt en barndomsdrøm: Det å harpunere tunfisk fra båten!!! Martin fortalte at han hadde sett bevegelser i vannet med en del blod rundt. Da begynte vi å kikke rundt å så at vi hadde 3-4 tunfisk som svømte noen meter foran båten å jaktet flygefisk. Jeg hentet harpunen og på andre skudd var det treff. En enorm følelse av det å være på Stillehavsseilas kom over meg. Totalt klarte vi 150NM.

Oppvasken på badeplattformen - En daglig rutine

Bluefin Tuna - Turens første!

Dag 17. Nesten ikke vind – Vindgeneratoren står 90 grader på det lille trekket som er i lufta. For første gang siden 1.dag på etappen bruker vi nå motoren til å få litt fremdrift. Samt å slippe at seilene blafrer hele tiden. Under 5 knops fremdrift. Lastet ned grip og det ser egentlig ikke så veldig lovende ut neste 24 timer, men etter det blir det bedre. Nye forsøk på å ta tunfisken som hopper rundt båten, men det ble med forsøket. 125 nautiske ble sluttresultatet.

Martin speider etter flere tunfisk

Nok en dag ombord

Real Turmat - En av vår sponsorer

Land i sikte ?

Dag 18. Dagen fortsatte som døgn 17 startet. Lite og skiftende vind. Vi benyttet anledningen til å stoppe motoren og bade i det krystallklare vannet. Seilene var nesten nede og vi drev av gårde i 1.5 knop. Aldri før har skutesiden vært så full av organismer som klorer seg fast til skroget. Fra vannlinja og nesten 1 meter opp langs siden er AB helt grønn. Heldigvis stoffet vi båten i Shelter Bay Marina i Panama, så under vannlinja ser båten meget bra ut. Klarte 132 nautiske.

Dag 19.  Vi begynner å nærme oss noe som kan kalles land, små tegn på havet tyder i allefall på det. Vi har sett et par fiskebåter, flere fugler og litt mer liv i havet de siste par dagene. Vi er nå ganske sikre på å komme frem mandag 28 mai. Da har vi brukt totalt 21 dager. Bølgene roet seg i løpet av dagen, mens vinden blåste bare mer og mer. En herlig kombinasjon. Klarte 140 nautiske denne dagen.

Dag 20. Dagen startet nesten uten vind, men det kom seg utover kvelden/natta og varte hele dagen. Totalt klarte vi 158 Nautiske. Vi fikk en stor Dorado på kroken, noe som ble godt mottatt om bord. Ikke fått fisk på kroken på nesten 1 uke. Rare greier, ene uka drar vi opp mer enn vi klarer å spise, mens uka etter får vi bare en eneste fisk.

Dag 20,6: Vi er FREMME! På øya Nuku Hiva langt nord i Polynesia. Med et snitt på 6.35knop er vi meget godt fornøyde! Vanker Pina Colada på Magnus som gjettet nærmest med 22 dager ;) Vi stilte igjen klokka og er nå hele 11.5 timer etter Norge! Litt uvant med halve timer i forskjell, men som de reisevante karene vi er, har vi opplevd det før: Afghanistan, Australia og nå her. Det var en spent gjeng som i 4 tiden om morgenen så skyggene av fjellene på Nuku Hiva. Sola sto opp i havet og vi fikk se hvor grønn og frodig denne øya faktisk er. Fjellandskapet er unikt, men et bilde av dette vil nok ikke gi dere lesere samme følelsen som vi hadde når vi så øya for første gang. Det skulle vise seg at 28. mai var en helligdag også her nede (pinse) og ingen ting var åpent. Vi fikk en liten tur på internett, et par drinker og en VELDIG etterlengtet biff.

Månen – Mars og solnedgang på samme bilde

Nuku Hiva i soloppgang

Vi har allerede seilt halve jorden rundt

Nuku Hiva er kjent for mye hai, det fikk vi sett når de lokale fiskerene sløyer fisk på brygga og hiver uti det uklare vannet langs stranden. Store hai brukte ikke lange tiden på å få i seg nødvendig energi. Det har visstnok vært 2 haiangrep på øya i det siste, men det ser ikke ut til å skremme lokale eller seilere for den del. Vi lå selv i vannet i 2 timer hver for å vaske skutesiden som etter hvert ble helt grønn/grå. Litt action fikk vi også se utpå kvelden, da en tunfisk på hva vi antar er ca 20kg hoppet 3 ganger i noen veldige plask. Spørsmålet er om den jaktet, eller ble jaktet på.

AB på vei inn i den grønne lagunen med de høye fjellene

Det er sikkert flere av dere som husket paret som ble angrepet av en Kanibal for 1-2 år siden. Dette skjedde på øya vi nå er på, og vi håper lykken står oss bi, slik at vi ikke blir middag for hverken hai eller mennesker her nede. For spesielt intresserte kan vi anbefale denne linken: http://www.dailymail.co.uk/news/article-2049910/Stefan-Ramin-eaten-cannibals-Charred-bones-search-missing-sailor.html

Div info: For «en gangs skyld» fungerte de viktigeste tingene om bord. Ingen uflax med hverken starteren, dynamo, gir, rigg, motor eller annet. Vi følte vi fortjente en enkel seilas denne gangen. Ikke minst pga lommeboka. Planen for turen har hele tiden vært å seile over Stillehavet, og avslutte på andre siden f.eks Australia. Det vi nå ser på, er å bruke enda mer tid i øyparadiset i Stillehavet. Det å ha tid til å seile rundt på småøyene og ikke «stresse» med å komme oss til Australia. Kanskje tar vi båten opp på Tahiti og legger den der over vinteren. Dersom vi ikke får solgt den.

AB storkoser seg på Nuku Hiva

Totalt har vi fått 49 flygefisk på dekk og vi har passert 10.000 nautiske mil siden vi dro fra Norge. Kun noen få dagers seilas før vi kan notere 50% av lengden rundt ekvator. Vi er meget spente på den neste hjemmesiden oppdateringen, for vi har ekstremt høye forventninger til de neste 4 ukene. Om ting er like bra som det er beskrevet Lonely Planet bøkene vil vi nok vansker med å gjenfortelle våre opplevelser.

8 Responses to “3200 Nautiske mil fra Galapagos til Nuku Hiva – Fransk Polynesia”

  1. mamma Lill Torunn og Ivar Says:

    Endelig fikk jeg lest og kosa meg med dette innlegget deres. Så herlig! Stilig 17. mai. Hvordan har dere klart å spare på den norske akevitten så lenge??? Liker flygefisk tellingen!! Så bra at alt i båten fungere nå!! Endelig tid til å nyte stillehavsparadiset i stedet for å mekke på båt og vente på deler.
    Pinsa ( med besøk av våre pinsevenner) har vært helt «syden» her på Sørlandet….. mens det nå er kaldt og vind og lengselen til å ha avlagt dere et besøk er stor!!! Sats på Stillehavet gutter!!!!. Australia kan nåes senere en gang med fly og annen forflytning. Stillehavet egner seg godt med båt som forflytningsmiddel og bosted. KOOOOOOS dere!!! Tenk åvære i paradis!!!! Heldiggriser.
    Mamma kos til Magnus og hilsen til dere andre!!

  2. Bjørn Says:

    Gratulerer med overfarten! Nå kan dere huke av for å ha kryssa de to største verdenshavene i egen båt – kudos!

    Som Lill Torunn skriver over har det vært en helt fantastisk pinse her i Norge. Om fredag var faktisk Oslo den nest varmeste hovedstaden i hele Europa – kun slått av Madrid! :-o

    Registrerer ellers at dere har fått Internett tilbake, og gleder meg til neste oppdatering og enda flere flotte bilder. Glad for at det er sol og sommer her også nå ellers hadde jeg nok blitt ordentlig sjuk av å sitte og se på dem.. ;-)

    Hils Kjell Alban og gjengen!

  3. Bjørn Anders Says:

    Hei gutter!

    Godt å høre at dere hadde en problemfri overfart. Regner med at det ble ganske chill kombinert med utrolige 20 dagers seilas!

    Jeg hadde nesten regnet med å se en sørlandspils bli jekket mens mannskapet står i giv akt ved ankomst? Overlevde den ikke turen?

  4. Magnus Antonsen Says:

    ARENDALS pils Bjørn Anders…. Den finnes fremdeles ombord ja! :)

  5. pappa til Robert Says:

    Grattis med overfarten. Sikkert godt å få fast grunn under bena igjen.
    Spennende å følge turen deres og dere skriver godt og legger ut mange flotte bilder!

    Dere vil vel kose dere nå, før turen går videre mot Australia eller ?

    Pål Robert

  6. Bjørn Anders Says:

    aiai! En slik GEDIGEN tabbe krever jo kjølhaling og gå planken. Godt jeg har mønstret av og ikke lengre underlagt kapteinens kommando med andre ord…

  7. Magnus Antonsen Says:

    Det stemmer! :)

  8. Truls Says:

    Hei,
    Takk for sattelittmelding. Dere har blitt truffet av en front som kom nordfra. Denne er meldt men ikke med noen store vindøkninger. Dette er imidlertid som lokale squalls også. De kan ha mye vind i seg (storm) i kortere perioder og kan være enda voldsommere enn squalls. jeg visste ikke at dere var ute og seilte nå forresten (Ingen oppdatering på siden deres). Dette vet dere sikker men det skader vel ikke; Unngå fronter selv om de ikke viser noen vindøkninger i værmeldingen. Hvordan håndtere disse værsystemene: Fronter vises på værmelding og man unngår å gå ut dersom man ser en svart skystripe på GRIBen. Lokale squalls er verre da disse normalt ikke vises på værmeldingen. Ser man en svart sky i horisonten skru på radar (håper dere får fikset). Still inn radaren og se om dere får radarekko. Da er dette en regnsky/squall og bør unngåes. Den kan ha mye vind eller ingen vind….det er bingo. plot skyen på radaren og følg med på retning og størrelse og intensitet dvs hvor mye vises den på radaren (dette trenger erfaring for å kunne si noe om). Dersom dere ser at dere KAN unngå den ved å seile i annen retning, gjør det. Noen ganger ‘gror’ squallen seg opp og dekker hele området. rev ned. Dvs ta ned alle seil foruten stormfokka og seil i den mest gunstige retningen. Disse squallene varer som dere vet normalt ikke i mer enn 1-4 timer. Lykke til. Fakarava har et pass med MYE hai…..se om dere får til et strømdykk inn i lagunen gjennom haiflokken……coolt.

Tracker
Lat: -17.535082 Long: -149.569625
Updated: 21-06-2012 @ 14:00
Click map, to view large version
Facebook
Våre Samarbeidspartnere