Archive for the ‘Nyheter’ Category

San Cristobal – Galapagos Islands

søndag, mai 6th, 2012

Isla San Cristobal – Galapagos Islands

Omtrent samtidig med at vi ankret opp kom det en taxibåt med en agent som het Pablo om bord. Han fikk passene våre og båtpapirene for å ta kopier av disse til folkene som skulle komme om bord en time senere for å sjekke at alt var i orden. En svensk båt som lå rett ved oss fortalte at vi måtte gjemme unna alt av grønnsaker, da dette var ulovlig å ha om bord, dersom det ikke var kjøpt på Galapagos. I hu og hast ble alt stuet bort i forpiggen.

Slik vil båten din se ut om du ikke passer på

1 time senere kom en hel delegasjon om bord. Agenten og hans assistent, representanter for havnevesenet, tollvesenet, kystvakta, naturoppsynet og en del andre vi aldri helt skjønte hva gjorde der. Vi tenkte straks at nå blir det problemer, men så feil skulle vi ta. Første vi ble spurt om var om vi hadde et sertifikat på at vi hadde gasset båten for insekter. Dette hadde vi ikke, samtidig som vi kom på at det sto i en bok et eller annet sted at dette var et krav. Dette bød heller ikke på problemer.. Alle var kjempehyggelige og etter å ha fått noen små slanter, kopier av div papirer og en haug med underskrifter så var alt i orden! Sjeldent har ting vært så lett. Vi ble innvilget 20 dagers opphold, mye lengre enn vi har tid til å være her.

Frigate Bird - Et vanlig skue på Galapagos

Kjøla og ny Dynamo var prioritet nr 1 mens vi var her, og allerede på dag 2 fungerte kjøla igjen. Mens dynamoen var på vei med fly på dag 4. Elektrikeren og mekanikeren som utførte arbeidet var meget raske i jobbingen og «alltid» presis. Prisen var i stiveste laget, men det er jo også alt annet på øya her. En dagstur med dykking inkludert lunsj koster 125USD.

Isla San Cristobal er en frodig øy med små hvite strender og sort vulkanstein som omringer øya. Selve «City» består for det meste av små butikker, dykkersjapper, internettkafeer, suvenirbutikker, barer/restauranter og forskjellige reisebyråer. Folk er trivelige og vi bruker alltid vår håpløse spansk når vi snakker til dem. Selv nesten uten ordforråd er det mulig å kommunisere.

Sjøløvene lever et bedagelig liv - Bare å drite på gata og flytte seg noen få cm for å få litt søvn igjen

Ganske nøyaktig kl 20.00 ute ved den ene havne piren, dukker det opp flere små skater som metter seg på de enda mindre fiskene som tiltrekkes av lyset. Det var veldig romantisk, rent bortsett fra at vi var 4 karer på bryggekanten.

Masse småskater - Presis kl 20.00 starter showet

Hele havnen er full av lekne sjøløver og hver natt må vi jage bort sjøløver som legger seg på badeplattformen og i gummibåten. De er veldig nysgjerrige og Kjell Erik og Magnus fikk snorklet med dem i over en time. Blåser du bobler under vann gjør de det samme, snurrer du rundt i vannet så gjør de det også. Bare man holder seg unna alfa hannene som vil beskytte sitt territorium så er man trygg. De skal visstnok være glade i å «småbite» litt, fikk vi høre fra en som jobbet på sykehuset her.

Robert skremmer vekk en sjøløve

Eller skremmer sjøløva bort Robert ?

Kjell Erik og Magnus dro ut for å dykke på det kjente stedet Kickers Rock. Målet med turen var å se Hammerhead Shark.Ved Kickers Rock går veggen rett ned til flere hundre meters dyp på den ene siden, mens i sundet mellom steinene er det grunnere og stor sjanse for å se hai, skilpadder og mye annet. Sikten på Galapagos er ikke spesielt bra, kanskje maks 10-15meter, noe som er litt skuffende for oss som nå er vant med 25m pluss. Livet i havet er det derimot ikke noe å si på. Overalt er det fisk i alle farger, sjøløver, hai, tunfisk og skilpadder. På land er det også et utrolig mangfold, hvor man spesielt legger merke til hannen hos fregattfuglene som har en diger rød «pose» på halsen. Øya er vulkansk og det finnes nesten ikke koraller. Vi merket tydelig at vi er litt bortskjemt med høy temperatur for 25grader i vannet føles kaldt, og kaldere blir det i dypet. På 2 dager sank temperaturen fra 30 til 25 grader på vei hit, da visste vi at vi var kommer inn i utkanten av Humbolt strømmen, det er denne strømmen vi skal ligge i hele veien frem til Marques. Medstrøms, medvind og forhåpentligvis nok vind til å klare det på drøye 3 uker.

Green Sea Turtle - Vakkert skue med masse fisk rundt

På dykk nr 2 var planen å ligge stille på bunnen ved en utstikker på bunnen og bare vente i strømmen for å se om hammerhaiene dukket opp. Etter 35 minutter gjorde de nettopp det!! En stim av Hammerhead Sharks var rett over hodene våre (CHECK). Vi ble så fasinerte og ivrige at når vi kom opp fra dykket hadde vi mindre enn 10 bar igjen begge to. Etter dykket dro vi inn for å snorkle litt med håp om å finne de svømmende Iguanene på Galapagos. Dette er det eneste stedet i verden de kan svømme, noe som støtter Darwins evolusjonsteori. Vi så både svømmende iguaner og iguaner som solte seg på de sorte vulkanklippene som man alltid ser på bilder fra Galapagos (CHECK). Følelsen av å være på og ha opplevd Galapagos var nå nesten komplett, nå gjensto bare kjempeskilpaddene.

Hammerhead Sharks - Dette har vi ventet lenge på å se!

Deilig å få følelsen av å oppleve det man kun har sett på bilder og drømt om før

Iguanene er godt kamuflert! Det er 7 stykker på bildet her. (8 med Kjell) Ser du dem alle?

Etter et lite sjøslag på fredagen var det igjen tid for å ordne litt båt. Igjen bidrar Armatura Borealis til korrosjon og svarte penger, Alex ordnet en kjempe deal på diesel. Pumpepris er 6 dollar per gallon (1Gallon er ca 4 liter), vi fikk derimot dieselen til 3 dollar per gallon, levert ut til båten! I tillegg kjøpte vi et lite fat med ekstra diesel som vi planlegger å bruke de første dagene etter vi forlater Galapagos, før vi kommer inn i strømmen og får bedre vindforhold på veien mot Marques. Totalt har vi nærmere 800 liter diesel om bord.

Surfingen på øya kan være alt fra fantastisk til absolutt ingenting. Galapagos som surfested er mindre kjent, men det har nok snarere å gjøre med prisnivået på øya, samt kostnadene med å komme hit. Man er stort sett helt alene i bølgene og er man heldig med timingen kan man surfe bølge etter bølge. Ofte er det så mye swell at det er livsfarlig for enhver surfer som ikke er villig til å ofre livet sitt, eller har surfe egenskaper helt utenom det vanlige.

Nydelig surf!

Helga passerte, fredagen var fuktig for de fleste, mens lørdagen ble tilsvarende rolig. Martin klarer nå nesten 10 sekunder av en julesang på munnspillet til Kjell og har store planer om intimkonsert når han er tilbake i desember. Plass bør reserveres tidlig, da det er MEGET få plasser, kanskje så få som bare en eneste plass 😉

Gitarkameratene - Noen kjenner kanskje igjen krestene i bakgrunnen

Søndagen holdes ikke hellig om bord på «S/Y Armatura Borealis», kl 08.00 startet installasjonen av ny dynamo og gleden var stor da vi igjen ladet slik vi skulle på motor! Nå gjenstår bare småtterier som vask av båt, fylle vann, rydde og se de store skilpaddene, så er det avreise i morgen!

Kjell Erik sitt bilde av kjempeskilpaddene på Galapagos - Et dyr fra fortiden

Ønsk oss lykke til – Vi gleder oss til å se Marques Islands – Fransk Polynesia med egne øyne!!!

Veddemålet er som så – Magnus gjetter 22døgn, Alex 23, Kjell 24, Martin 25 og Robert 26.

Akkurat slik regner vi med at himmel og hav vil se ut de neste 3-4 ukene

(Men alle håper at Magnus vinner 😉 )

Kryssing av Ekvator – Nedtelling

fredag, mai 4th, 2012

Seilasen fra Panama City til Galapagos.

torsdag, mai 3rd, 2012

Panama Kanalen var en spennende reise igjennom Panama, men vi visste godt at det ville ta litt tid å få alt på plass før vi kunne seile ut fra Panama City mot Galapagos. Og der skulle vi dessverre få rett. Noen veldige viktige punkter gjensto og det var blant annet: Handle mat, brus, øl, vin og rom for hele Stillehavet, samt generell klargjøring av båten. Listen over «små» ting var lang. Prisene for varer som importeres er knallstive på øyene i Stillehavet, så hver eneste artikkel man kjøper i Panama kan man doble/tredoble prisen på i Stillehavet. Regningen kom på under 20.000 kr, noe som ikke er galt med tanke på hvor lenge vi har «proviant» for om bord. Kakkelakkene derimot håper vi å ha fått tatt knekken på med alt som kan tenkes av midler/feller/gass/spray/gel/gift osv.

Deler av handelen for Stillehavet - Høyre side av bryggen

Deler av handelen for Stillehavet - Venste side av bryggen

At Panama City ikke har kommet lengre enn at vi måtte betale all alkoholen vi fikk levert på kaia kontant sier sitt, og da minibankene kun betaler ut i 20dollar sedler blir det fort en stor bunke. I det hele tatt er det mange ting som virker helt bak mål i Panama, og mange langtur seilere som aldri kom seg avgårde over Stillehavet forteller om mange ukulturer. F.eks. tollen, FEDEX pakken vi fikk sendt fra USA bruke kun 2 dager ned til Panama, mens den ble liggende «fast» i tollen i 2 uke, uten at noen kunne si hvorfor. Visstnok frigir tollen pakken når se selv «føler» for det. Pakken lå fremdeles i tollen når vi dro, og vi håper at en annen langturseiler som skulle dra uken etter oss kan ta den med videre til Fransk Polynesia for oss.

Stress å betale 10tusenvis av Dollars kontant med små sedler

Solcellepanelet vi fikk kjøpt i Shelter Bay var enda ikke montert, så vi fikk tilslutt dette på plass. 260watt med solceller oppå targabøylen ble helt perfekt. Ser ut som en diger spoiler, og vi satser på å kunne få litt ekstra fart med denne.

Robert hadde en stund vært bekymret over kneet sitt, der han hadde fått et insektsstikk, som det var gått infeksjon i. Han kom seg til legen og fikk antibiotikakur og beskjed om å rense såret 3 ganger i døgnet.

Vondt i kneet ?

Alex hadde vond i en visdomstann og etter et besøk hos tannlegen fikk han samme oppskrift.

Alex i toppen av masta mens AB er under seil

Seilasen mot Galapagos. Det ble en fantastisk start og stemningen var helt på topp. Musikk, 8-9 knop med vinden litt aktenfor tvers, stjerneklart, mens det ene tankskipet etter det andre passerte oss. Vi regnet med å ha ca. 1 døgn med vind nå før det blir like vindstille som det har vært siste måneden her. Av de 900 nautiske fikk vi unnagjort 150 første døgnet. Ganske riktig, etter 1 døgn ble det vindstille, kun en svak bris midt i mot. Motoren ble skrudd på, men stemningen var fremdeles på topp. 4-5 knops fart og ingen bølger. Bøkene ble igjen tatt frem og vi innså nå hvor stresset og oppkavet man blir av å være i land i storby. På havet fant vi ro og tanken på at vi faktisk nå er på vei til å oppfylle vår drøm med å seile over Stillehavet begynner sakte å gli inn. Litteratur som boken «S/Y Rundø» gir dog en tankevekker. Litt dystert er det at altfor mange av de opplevelsene de 2 norske seilerne hadde på 60 tallet er over. Tidspress, informasjonssamfunnet og kapitalismen rår. De enorme landskilpaddene går ikke lengre fritt rundt på øyene og man kan ikke lenge ankre opp som man vil på Galapagos, men underlagt et byråkrati som er skapt for å tjene penger. En såkalt «Crusing Permit» som gjør at man har mulighet til å ankre opp på en del flere steder på Galapagos må søkes om minst 3 måneder i forveien, og dersom man får det innvilget er prisen ca. 1500NOK per person per dag. (Pluss de andre obligatoriske skattene/avgiftene) Dette er selvsagt ikke noe vi tar oss råd til, da vi ankommer tusenvis av øyer i Fransk Polynesia som ikke koster en krone, og som skal være enda bedre. Derfor blir det kun noen få dager i San Cristobal for å oppleve Galapagos hovedattraksjoner – Over og under vann, samt få Kjell Erik om bord – Han blir med oss i 3 mnd.

Vi har selvsagt troen på at Stillehavet fremdeles kan tilby steder hvor kun noen få båter besøker i året, og som kan gi opplevelser som ikke kan måles hverken i penger eller kunne gjenfortelles på en hjemmeside. Av rundt 20-30 norske båter vi traff/hørte om i Karibien så er det kun 3-4 som i år legger ut over Stillehavet. Det er en god følelse, det å ikke gjøre som alle andre. Våre venner i «S/Y AUD» dropper Galapagos helt og drar rett til Marques. Det er 3900 nautiske eller ca. 7200 kilometer! Blir spennende å se hvor lang tid de bruker J Selv jukser vi litt og bunkrer vann, diesel og de siste ferskvarene på Galapagos slik at vårt lengste direkte strekk blir 3000nautiske (5555KM). Noe vi håper å bruke drøyt 3 uker på, men 30 dager og lengre enn det, er heller ikke en umulighet.

Allerede dag 2 gir Neptun oss en liten forsmak på hva vi har i vente. Hoppende Sverdfisk rundt båten, skate som flere ganger er over vannet og tar saltoer, skilpadder og 4-5 småhval. Da mørket kom og stjernehimmelen kom til syne så vi flere delfiner (antar vi) som små torpedoer i den ellers blikkstille vannoverflaten fikk morilden til å lyse opp rundt seg. Natten ble mørkere og mørkere, radaren ble slått på for å se etter regnbyger som etter hvert omringet båten, på finurlig måte seilte AB mellom, og rundt de største uværsskyene, mens lynet slo ned på alle kanter rundt oss.

En grå morgen ventet, men uten regn. Igjen var det sverdfisk og delfiner rundt båten. Fiskelykken uteble. Strømkart og gamle bøker ble funnet frem for å se når vi slipper denne 2 knops strømmen vi nå kjemper mot. Kun 108 NM på dag 2.

Det skal ikke være lett å være på seiltur….. Vinden forsvant og igjen måtte vi ty til motoren, men ladingen fra motoren og inn på batteriene uteble. Jordledningen viste seg å være røket, ødelagt av vibrasjoner, tidens tann og korrosjon. Gnistene sto da Martin tok de løse endene mot hverandre og en minibrann oppsto, men dette ble slukket straks motoren ble skrudd av. Ladingen var en liten stund tilbake, men forsvant, denne gangen for godt. Etter vi fant frem høyttalerkablene i forpiggen og fikk jalla montert dette som jord kunne vi i alle fall bruke motoren. Kjøla (som vi akkurat fikk reparert i Panama) slutta å fungere kvelden før, og igjen var vi uten kjøler. At en av sikringene i skapet også hadde gått gjorde ikke ting bedre. Vi som ønsket 2-4 dager på Galapagos, uten å gjøre for mye på båten, nå får vi se. Så lenge kjøla ikke fungerer (den trekker mest strøm om bord) så klarer vi oss på solceller og vindgenerator. Ulempen er at vi ikke får 220volt strømboksen (Vår backup) som fremdeles lå i tollen i Panama, før Fransk Polynesia. Men men… den tid den sorg. 2 iskalde pils fra bunnen av kjøla ble servert med pannekaker og bacon, mens vi kunne notere at 50 % av distansen til Galapagos var tilbakelagt. Ingen fiskelykke, men fikk sett skilpadder og månefisk (Mula Mula). Heldigvis har vi ikke lengre motstrøm, håper allikevel på en bedre morgendag.

Martin ser på starteren og dynamoen - Kan han få i gang motoren igjen?

En god seilas i natt, 6-7 knop stort sett hele natten. 2 havsuler fulgte oss natten igjennom. Knallsol og lite vind på dagen. Fant blekksprut på dekk som vi hang som agn på fiskekroken, kan dette gi bedre fiskelykke? Kolliderte nesten med en diger skilpadde, heldigvis satt det en fugl på skallet dens, så det var mulig å se den i tide. Forsøker å utnytte maten i kjøla, heldigvis kjøpte vi nesten ikke ferskmat før vi dro. Baconet som var ment å vare lenge, har ikke lengre det samme potensialet, og store innhugg gjøres hver dag for å unngå å kaste mat. Klarte 140 NM på dag 4. Batteriene er topp ladet, selv uten lading fra motor. Dette lover bra for resten av turen over Stillehavet.

Robert tar seg en strekk i skyggen etter nok en hard dag

Dag 5 – Hele dagen og natten for motor. Knallvær, vindstille og ingen bølger. En havsule hvilte vingene sine og sto helt foran oppå rekkverket. Vi er nå på 1 grad nord! Alex fikk seg en tur opp i masta for å ta noen bilder mens båten seilte. Vi har hele tiden visst at Alex var veldig lysten på å bli med oss videre også etter Galapagos, men dealen har vært til Galapagos. Han har vært en ressurs om bord og hyggelig selskap. I dag gav vi han nyheten om at dersom han ønsket så fikk han plass helt til Papeete. Han brukte ikke mange sekundene før han sa JA! Kjell Erik venter på oss på Galapagos og når vi drar derfra er vi 5 om bord. Vaktene som fra før av er en lek, blir enda lettere og vi om bord i Armatura har alltid vært sosiale.

Slik ser det ut når man jobber seg over Stillehavet - Legg merke til de nye solcellene

Ny frustrasjon – Vi kikket på kartplotteren som sa vi ville komme frem til Galapagos midt på natten om 1.5 dager. Det å seile inn til ukjente havner på nattestid er noe enhver erfaren seiler ønsker å unngå. Vi skrudde av maskinen å seilte i bedagelige 4 knop. Senere forsvant vinden helt og motoren måtte igjen gjøre jobben sin. Men nei… Den ville ikke starte. Hørtes ut som det var lite strøm, men målte startbatteriet. Det var lavt, men burde være nok. En ledning i starteren var ristet løs, men vi fikk enda ikke start. Dynamoen har ikke fungert de siste 3 dagene, og det viste seg at solceller og vindgenerator ikke lader startbatteriet….  Startbatteriet ble derfor sakte men sikkert tappet hver gang vi startet. Ved å bruke startkablene vi har om bord fikk vi igjen skuta til stor glede for alle om bord. Får ringe Kjell Erik og be han ha mekaniker klar når vi kommer til Galapagos!

Neptun kom på besøk - En video vil bli postet senere

Krysser Ekvator – Neptun på besøk – Stemningen om bord har vært spent blant de som ikke er offiserer om bord;) Alex og Robert vet nok begge at Martin og Magnus godt kan finne på noe ordentlig faenskap ifm med Neptuns besøk. Det å krysse ekvator er på topp 5 lista for en ordentlig seiler, og når det i tillegg gjøres i Stillehavet er det ekstra stort. Bare noen timer før ekvator ønsket Robert å ta seg et forfriskende bad, men dette ble kansellert da vi så hai bak båten. 300gram bacon forsvant fra kjøla (der det nå er ca 25grader) og ble hengt på en ordentlig fiskekrok. Men hai på kroken, det fikk vente på seg.

Rett før passering av Ekvator kom Neptun på besøk. Vi filmet seansen med GOPro og det kommer en videosnutt senere. Plutselig har vi per definisjon gått fra vår (nordlige halvkule) til høst (sørlige halvkule).

Da vi skulle tro at ikke mer kunne gå galt, merket vi mer og mer ulyder fra det vi antok var akslingen. Vi fortsatte en stund, men da det bare ble verre og verre tok vi enda en gang opp gulv platene. Da oppdaget Robert at skruene til akslingen nesten var ristet helt løs, og kun var minutter fra å gå helt av. Motoren ble stanset og problemet ble løst. Man får hjertet helt opp i halsen av ting man er redd for at krever deler/at båten må på slipp. Ved hjelp av startkablene var vi igjen i gang med de siste 60 nautiske til Galapagos. Kl 08.00 var vi ankret opp på San Cristobal – perfekt innseiling. Vi brukte totalt 6.5 døgn, og er glad vi brukte endel motor, snakket med andre som ligger i havnen som har brukt 3 uker!!!!! (Fra boken «S/Y» Runde har vi hørt tilfeller om 5 uker, men det var på slutten av 50tallet )Hvordan ting går på Galapagos får dere lese mer om i neste post 🙂

Ankommer San Cristobal - Galapagos - Soloppgang og vindstille

Noruega Marina Festival 2012 and the Panama Canal

lørdag, april 21st, 2012

Shelter Bay Marina - Kan se ut som en idyll, men 1 mnd blir leeeeenge...

Fem uker ferie i Shelterbay Marina er nå over. Som solvarme husdyr forlot vi i går marinafestivalen og satte kursen mot kanalen og stillehavet. Skrivelysten meldte seg plutselig da vi 0630 sakte skled over Gatun lake med øyer av grønn jungel, algegrønt vann, apekatter i trærne, krokodiller i vannskorpen og solen som farget himmelen i den vakreste pastell. Det var nå på tide og legge venterommet på sinnsykehuset «Shelter Bay» bak seg og begynne på et nytt kapittel på langturen. Mye har skjedd og mye har ikke skjedd siden vi ankom Shelter Bay på den karibiske siden av kanalen, og her er en liten oppsummering av det vi har valgt og kalle «den store marina festivalen» med alt det en festival byr på av positive og negative opplevelser. Marinalivet gjorde oss til troll og troll vil gjerne puste selv.

Et typisk marinatroll

Enda et marinatroll

På vei ut av Shelter Bay Marina - En fantastisk følelse!

Mye skulle gjøres på båten for å gjøre den klar for 8 måneder i havet. Reparasjoner på girboks, nytt kjøleskap, ny vindgenerator, bunnstoff, elektrikerarbeid, snekkerarbeid, service på motor var noe av det som skulle gjøres. Jeg vil ikke bruke masse tid på å oppsummere prosessen ved å få dette arbeidet utført av Panamanske verkstedarbeidere ledet av en komplett upålitelig arbeidsleder ved navnet Dave, men jeg vil påpeke at prosessen har vært smertelig.

Just outside the Panama Channel - 1 hour left!

Resultatet ble at vi fikk føle hvordan det er å være campingturist fanget på campingplassen uten mulighet til å bevege seg utenfor marinaen. Uten å såre båtfolk og skjære alle under en kam, har båtfolk i marina ingen ting med det å være sjømann og eventyrer og gjøre. Men det er en avansert form for fuktig campingturisme med alt det innebærer. Grilldress, fyll, fest, plastikkmøbler, triste skjebner, trekkspill og alt det der. Vente liv i marina skaper troll uten mulighet til å puste. Indre demoner river og sliter i eventyreren og skaper mentale utfordringer. Vi ville så gjerne komme oss vekk, men arbeidet måtte ferdiggjøres. Det var et nødvendig offer for å komme seg på ferie igjen og leve stillehavsdrømmen med alt i orden om bord.

Phil - Denne gangen uten en pils i hånden

Fulle mugger på Armatura Borealis - Men ingen giftemål

Men alt skal ikke svartmales da marinafestivalen skapte nye vennskapsbånd på tvers av landegrenser og noen vennskap varer kanskje livet ut. For å nevne noen av personligheten som virkelig satte farge på dagene i marinaen vil jeg starte med Keith Robins, en 57 år trommeslager som har brutt med alt det gamle i livet og valgte havet som sin endestasjon. Keith har vært trommis i flere av verdens største band og medvirket på tilsvarende mange platinumalbum som gjestetrommis og kunne skilte med mange historier om sjøslag med sex pistols, ferier med Rolling Stones, konsert opptredener med Bob Marley, Sly Stone og Peter Green for å nevne noen. Han skrøt ikke av egne bragder men man forsto hvor dyktig han var når trommestikkene begynte å jobbe i cockpit og musikk geniet viste seg fra sin beste side. Keiths lynne og ydmyke natur hold de norske seilerne fra å gå fra vettet med sin livserfaring og gode historier. Ole Petter og Sølvi fra SY Fortia er på langtur med vri, seiler litt og reiser tilbake til Norge for å jobbe. Disse bor på Kongsberg noe som var tilfeldig da Robert og jeg er begge fra Kongsberg. Onkel P elsker gadgets og vi fikk gaver! Takk for Iphone tubaen Onkel P. To nye venner var Cameron og Lea, de drev et elektronikkfirma og seilte verden rundt på promo turnee med sine to barn. Cameron var en resurs med alt arbeidet vi gjorde på elektronikk siden. Phil var en 68 år gammel hippie som drev delivery av båter verden rundt, en britisk livsnyter med rød nese og sans for rom. Hans favoritt antrekk var speedo og strikkavest. Det var sjelden Phil ikke hadde en kald pils i hånda. Så hadde vi de tre nederlandske søstrene Margo, Fay og Anouk som reiste med mor og far på ubestemt tid. Det skal nevnes at disse ble gjenstand for mye oppmerksomhet for alle seilere i marinaen da de var flotte jenter med lyse lokker som til forlokkelses for marinatrollene slanget seg rundt bassenget med veldreide skrog. Christian på megaseilyachten inviterte oss om bord på aperitiff, Christian hadde en båt til 500 millioner og var det råeste seilfartøyet vi har vært om bord i. Han jobbet med saker og ting vi ikke enda vet hva er, men hovedkontoret hans var i Djibouti og han lovte om vi noen gang kom dit skulle vi ikke lide noen nød.

Våre venner fra SY Aud + Fugleungen

Size does matter...

Kokk og seiler fra Martinique i karibien. Stephan er begavet med den egenskapen og være ekstremt sosial og inkluderende, dette i en kombinasjon med at Stephan ikke trenger og sove og smiler like mye uansett hvor sent eller tidlig det ble, gjør han til en ressurs og inspirasjon for oss morratrøtte gretne typer. Stephan den blå kommer av at når han hadde vært med på festival en ukes tid fikk han et blåskjær i ansiktet som ikke forsvant før han hadde sovet mer enn tre timer. Nå er Stephan med som deckhand og kokk på en nydelig custombuilt stålbåt eiet av Dennis. En fransk lege med tilholdssted i Tahiti. Vi ble lovet en varm velkomst i fransk polynesia av de begge. Vi gleder oss til Froskelår og fransk rødvin i Polynesia.

Keith - En glad mann med få bekymringer

Det skal ikke skyves under en stol at med så mange «frie mennesker» fanget i marinaen tyr man til en ting alle har felles, Fiesta con Ron Y Coka ! Musikk, fest, folk og røverhistorier ble nesten en daglig geskjeft og det var bare å få på grilldress og festivalhatt og flyte medstrøms. Alle morgener har ikke vært like silkemyke dagen derpå. Med sumpmygg, 80% luftfuktighet og 40 grader i skyggen har det vært noen trøtte og slitne festivaltryner i marinaen. Folk vet hvem den norske gjengen og Entourage deres er. Listen med fine folk i samme situasjon som oss kunne fortsatt men jeg vil avslutte med å takke våre nye familiemedlemmer fra Aud! Samtalene, middagene, festene og historiene som ble skapt med SY AUD i frustrasjonens rike Shelter Bay kan ikke forklares med ord. Vi er fantastisk glad for å få dele festivallivet med dere. Det som er så utrolig bra er at alle disse fine menneskene skal samme vei som oss og jeg er sikker på det blir mange sjøslag/lag over stillehavet med disse fine folka. (Festivalbilder fra Iphone)

Shoppaholics
Som de kjerringene vi er blir også vi i godt humør av å shoppe litt, nytt i utstyrs stallen er et nytt surfebrett, to nye kiter og et nytt kitebrett og en ny Rib.

Pleasure and leisure detaljen teller nå:
– Tre sett komplette dykkerutstyr
– 5 surfebrett
– 4 kiter
– 2 kitebrett
– 2 havfiskestenger
– 3 spearguns
– Snorkleutstyr
– 1 gummibåt (Aquavitten)
– Rib med 15HK

Ulykke i Norskecampen


Våre tanker går til eieren av Godot som var på sitt livs reise med kona fra Larvik. Han falt ned fra båten på yarden og har kjempet seg tilbake til livet etter alvorlige skader som et resultat av fallet. Han ser ut til å komme seg gradvis. SY Aud har fungert som vaktmester om bord for å lette trykket på familien. God bedring!

På vei inn i slusen

3 båter koblet sammen - AB med sine 110HK i midten og styrer showet

Vikeplikt ?

New Crew


Alex Nikola is the newest member of the grand family at Armatura Borealis. Robert and Martin met Alex during surfing in Grenada. Alex was at the moment working on his family boat. Alex is a dedicated sailor with major experience at large regatta sailboats. He had an internship at Steinlager II while he studied for his international business degree and writing his thesis in extreme sport management. Dedicated sailors all knows that “Steinlager” was the New Zealand Whitbread winner of 1989, and the only boat in Whitbread/Volvo Ocean race history that have won all legs in the famous around the world sailrace. Alex is half breed Finnish half French and can contribute a lot with sail performance, cooking and good mood onboard Armatura. Alex will disembark in Galapagos and hopefully he have learned us to fly the spinnaker properly before that. Welcome onboard Alex.

Legendarisk skute

Our new crew member Alex, in the Panama Channel!

Krokodille rett før siste sluse - Martin og Magnus hadde badet dagen før...

Canaltransit

Panamakanalen er et landmerke og en institusjon på verdensbasis. Kanalen som tok 22000 menneskeliv i byggeprosessen er mektig konstruksjon som bringer inn 4 millioner dollar til den Panamanske statskassen hver dag. I dag bygges en ny kanal som skal stå ferdig i 2015. Dette for å kunne frakte enda større fartøyer fra Stillehavet rett over fastlandet og ut i Atlanterhavet. Kanalen er ca. 45 nm. lang med tre sluser på hver side. Den bukter seg gjennom jungel over verdens største kunstige innsjø Gatun Lake. Om noe er verd å gjøre før man dør er dette en av tingene jeg ville prioritert. Å se og forstå dimensjonene er nesten som å titte opp på stjernehimmelen og lure på hva som finnes der ute bak den. Neste destinasjon er nå Galapagos og kryssingen av det store havet skal endelig begynne. Nå blir det surfing og dykking i verdensklasse. Robert, Erik og Martin sin surfetur i Panama og Costa Rica blir neste innlegg.

Til ankers på utsiden av Panama City - STILLEHAVET!

Dagens tips til seilere som skal gjennom kanalaen:

Roy Bravo er en super transitagent som lettet vårt arbeid enormt og sparte oss masse penger. Skulle jeg gått gjennom kanalen igjen ville jeg defintivt brukt Roy igjen. En super fyr som kan jobben sin
www.emmanuelagenciessa.com

Andy the mechanic:

Reddet oss ut av flere kriser da folk ikke dukket opp til avtalt tid for å gjøre arbeid på båten. Uten Andy og hans kompetanse og kontakter i Panama hadde vi ikke kommet oss avgårde med båten i stand. Telefon nummer til han er: +507 67392306. Hils fra Martin og Magnus på Armatura og dere vil få hjelp til det utroligste.

Panama ship supply:
Skipsagent som forsyner de store tankerne og cruiseskipene med mat, drikke og alt annet. Alle varene blir levert tax-free og dette kan være et fint sted og begynne. www.shipsupplypanama.com

Et forsøk på litt romanse - Gøy at de er mulig å se oss med WebCam fra slusene

En annerledes påske.

fredag, april 6th, 2012

Litt norsk påske ble det - Gave fra Øyunn

Påske i Panama – Lite minner oss om det å gå på ski, toppturer, hyttekos, badstue og boblebad. Det nærmeste må være badstue, da det ca 30 grader i båten om natten. Ingen vind og da det gjerne regner flere ganger i løpet av natten er det ikke mulig å ha lukene åpne. Men det værste av alt er myggen! Muligens begynner vi på malaria tabletter i morgen.

Å lage en arbeidsliste før man drar på ferie i ferien for så å forvente at det meste er i orden når man kommer tilbake 2 uker senere, det var igjen altfor mye å håpe på. Det var ikke skjedd mye når jeg kom tilbake, mens ting virkelig får fart når man står over dem og maser til jobben er gjort!

Pri 1 var å få stoffet båten, byttet anoder, få bestilt delene som trengtes slik at giret vårt igjen er til stole på.

Pri 2 er å få reparert kjøla og få fikset vindgeneratoren eller å kjøpt en ny.

Pri 3 – Det gidder jeg ikke nevne her da det er så mye små snacks som må komme i orden 🙂 Vi har fått høre at det å dra på langtur med seilbåt er det samme som å dra til syden å mekke på båt, akkurat nå føles det ikke så langt fra sannheten.

Armatura Borealis - Nystoffet og på vei tilbake til sitt rette element!

Det var godt å få tilbake Martin og Robert fra «Tour the Surf», og etter en liten (Ja, ble faktisk en liten) fest ombord. 20 myggstikk hver, og 10 liter ferskvann mindre ombord når natten var over, kom vi tidlig i gang med jobbingen på båten. Vi fikk også delene til giret som ble sendt fra USA 4 dager før, nå håper vi på at alle delene kan passer og at ikke noe mangler.

Vi har vært mye sammen med gutta fra «SY AUD» og Ole Petter og Sølvi fra «SY SAILINGFORTIA». Det hadde vært drepen å være på denne marinaen alene. Det er nemlig ikke mye å finne på her, når man bør være i nærheten av båten i tillfelle noen plutselig finner ut at de har tenkt å jobbe på den. Colon som er nærmeste by er en av de mest kriminelle i hele verden, og det å gå ut i byen på kveldstid er det ingen som kan anbefale oss. Sist uke svømte 3 karer ut til en båt, og bandt eieren fast, ranet hele båten og dro igjen. Eieren var visstnok skjelven i mange dager etterpå. Han lå ikke her vi ligger, men i Colon marina.

Marius og Ole Petter har samme frisør.

Det er ingen svenske og ingen danske båter. Men Normenn, det er det selvfølgelig! Hele 5 norske båter er akkurat nå i Shelter Bay Marina på utsiden av Colon. Noen som igjennom kanalen, andre er her kun for å få gjort noe arbeid, mens andre igjen bruker dette som nok et stop på vei sørover/nordover og videre på sin ferd.

Familien Hoff

Jeg var så heldige å møte på Stein og Diana Hoff her – Som i 1977 dro ut med båten «Red Admiral» med sine 2 barn, og en tredje ble laget på veien. Hele 5 år varte jordomseilingen og har vært en inspirasjon til mange langturseilere. Jeg vil velge å kalle dem pionerer at den grunn at de var blant de første norske som seilte med hele familien jorden rundt. De gav ut boken «Red Admiral» og barneboken «Jorden rundt med Elisabeth og Martin». Det som gjør det litt ekstra spesielt å møte dem, var at dette ikke var første møtet. I 1991 møtte vi hele familien hjemme hos dem i Kristiansand, de var så vennlige å gi oss mye verdifull informasjon og motivasjon før vi seilte ut med «SY Nordavind» i 1992. Nå er «barna» blitt store, mens Stein og Diana seiler rundt i sin nye katamaran. Pensjonisttilværelsen begynner visst, mens for meg så virket det som de har utnyttet tiden også før de ble pensjonister meget meget godt 🙂

«Red Admiral» seiler den dag i dag på de 7 hav og har vært med på flere jordomseilinger etter at Stein og Diana solgte båten.

Vi har fått dato for panamakanalen! 19 April, det er nesten 14 dager etter vi håpte å få kommet oss igjennom kanalen, men så har vi jo også vært 14 dager på Machu Picchu og «Tour the Surf». Kan ikke annet enn å klage 😉 Vi satser på å få fremskynnet datoen litt, om ikke dette går kommer vi til å forsøke å få noen dager på St. Blaise kun 80 nautiske herifra.

God påske til alle dere der hjemme  – Akkurat nå misunner vi dere litt (Godt det kan være slik en gang også 😉 hehe. NYT Ferien!

4 dagers Inka Trail til Inkaenes hellig by: Machu Picchu

onsdag, mars 28th, 2012

Få ting er bedre enn ferie i ferien.

Det er nemlig slik det føles. Vi fikk satt mye arbeid i gang før vi dro og håpte sterkt at Dave (som er sjefen på Shelter Bay Marina i Panama) fikk fulgt opp alt arbeidet vi ble enige om. Dessverre har vi aldri opplevd at noe skjer automatisk så lenge vi har hatt båten, men håpet er fortsatt der.

Sammen tok vi taxi fra Shelter Bay Marina til Panama City. Vi fikk en liten omvisningstur i hovedstaden før jeg hoppet av og tok inn på Sheraton Hotell. Flyet mitt gikk videre tidlig neste morgen, og det var deilig å nyte litt luksus som en god seng og det «lille ekstra» i hverdagen. Jeg fikk kjøpt Hard Rock Cafe glass, noe som har høy pri dersom det finnes i byene.

Flyet videre til Lima gikk på rutetid, i iallfall for meg. Øyunn sitt fly fra Bergen til Amsterdam ble «selvfølgelig» kansellert og da rakk hun ikke flyet videre til Lima slik det var tenkt. Etter mye om å men ble det gjort et forsøk på å rekke et fly til Lima fra Madrid, men dette gikk også i vasken. Tilslutt landet hun i Lima nesten 20 timer etter planlagt rutetid. Selvfølgelig kom ikke bagasjen, og dette skulle ta 5 dager før det var mulig å få tak i den. Heldigvis kom den 8 timer før vi startet Inka Trail fra Cuzco, ellers hadde det blitt Inka Tur med lokale klær

Vi tok inn på Radisson Hotell Miraflores (Lima) de 2 første nettene. Flott 4* Hotell. Det var utrolig godt å se Øyunn igjen. Føles lenge siden Barbados. Vi lekte rike og fikk bestilt Sushi på Room Service og åpnet en medbrakt flaske Crystal Champagne som jeg har spart 1 års tid – Til den rette anledningen.

Sushi og champagne

Lima er ingen vakker by. Det gjorde da heller ingen ting da interessen for kultur var heller laber, ro og hvile kom langt lengre opp på lista. Pga ombookinger måtte vi ha en ekstra dag i Lima, og da hotellet var fullt tok vi inn på 5* Dolphines Hotell. Solsenger, badebasseng og egen spa avdeling med Sauna, boblebad m.m. Dette er ferie, i iallfall en god start på en.

Min mor og Ivar som var i Lima for 1 års tid siden anbefalte en restaurant som het «La Rosa Nautica» Vi fikk reservert bord og hatt et fantastisk 9 retters måltid med god vin til. Takk for at dere spanderte lunsj på oss!

Så gikk turen til Cuzco – En times flytur fra Lima. Cuzco ligger på 3500meter, noe vi merket godt da vi slengte bagasjen på ryggen og gikk opp trappene til hotellrommet vårt som het «Hotel Unumizu». Hvilepulsen lå på 95, og vi var godt fornøyde med at vi hadde satt av 2 dager til å av klimatisere oss. Cuzco er heller ingen pen by, men så absolutt et bra sted å være allikevel. Masser av restauranter og barer, og dersom du skal ha pene klær laget av ull er dette stedet. Nydelige gensere ligger på ca. 50lappen, og alt annet er tilsvarende billig. Taxi ca. 4 kroner. Peru sin drink spesialitet er Pisco Sauer – Det selges overalt og er veldig friskt og godt – Blir ikke overrasket om dette er noe som kommer til å slå ann internasjonalt (Slik som f.eks. Caipirinja gjorde for ikke så altfor mange år siden)

Vi hadde en times gjennomgang med vår Guide kvelden før Inka Trailen startet. Fikk leid oss soveposer og vi var klar for å følge i Inkaenes fotspor mot «den hellige by» – Machu Picchu.

Starten på Inka Trail

Velfortjent pils! Dag 1

Dag 1 av Inka Trail

Kl 04.45 var det bare å komme seg opp. Fikk niste fra hotellet (Kan anbefale hotellet)  og vi startet på den 3 timers lange bilturen til KM 88, som er startplassen for den mest vanligste Inka Trail. (4 dager og 3 netter). Vår gruppe var på kun 5 personer, og dette var vi veldig glade for. Et par på snart 40 fra Mexico, en Amerikaner på 20år + Øyunn og meg. I tillegg kommer Guiden og 6 porters (Bærere/kokk/osv). Vi bar vår egen bagasje, mens det var også det eneste. Frokost, 3 retters lunsjer, 3 retters middager, ferdig oppsatt telt, kokt vann, eget spisetelt, Inngang Machu Picchu, inngang Inka Trail, Engelsk snakkende guide, varmt vaskevann hver morgen, transport tur/retur Cozco m.m. var inkludert i prisen på ca 500Dollar (Hver). Vi avsluttet turen med å gi en del 100lapper i tips, da folkene her lever av tipsen de får.

Det var godt å komme i gang, dette er noe vi har sett frem til i lang lang tid. Første dagen er det «kun» en 7 timers gåtur, uten de store høydeforskjellene. Masser av liv langs stien. De aller høyeste toppene er snødekte (over 5000meter), mens de fleste av fjellene er helt lysegrønne, dekket av gress, mose og vegetasjon. Toget som går direkte til Machu Picchu by passerer langt under oss, men er likevel lett å høre da stillheten er total ellers.

Vell gjennomført første etappe ble feiret med en velfortjent pils og en iskald dusj før leggetid. Meksikanerne bestemte seg allerede på dette tidspunktet å leie en ekstra Porter til å bære bagasjen deres. Dette var vi glade for, første dag var lett, og allikevel gikk det tregt for dem.

Høyeste punktet er nådd - 4215 meter -

Dag 2 av Inka Trail

Dag to er den absolutt mest slitsomme. Turen går fra 2900 til et pass på 4218 meter og videre – Totalt ca 10 timers tur – (Dead womans pass) Navnet kommer av at det KAN (med litt fantasi spør du oss) se ut som det ligger en gravid dame på ryggen langs fjellryggen. Vi startet å gå når det ble lyst, ca. i 6.00 tiden og turens høyeste punkt ble nådd i 11 tiden på morgenen. Luften begynte å bli tynn og med sekk på den bratte stien var pulsen aldri under 140. Øyunn tok seg av den tyngste sekken, noe som så skuffende lett ut da jeg kun så ryggen hennes resten av turen mot toppen.

Alle var slitne etter dagens første 1000meters stigning - nye 800 ventet

I 2 timer gikk vi ned for å spise lunsj og ta en liten strekk før vi gikk videre opp til 3900 meter før vi avsluttet med 1.5 times nedtur til Camp nr 2. Jeg hadde pådratt meg en forkjølelse som bygde seg opp, en utmattet kropp bestemte seg for å feire med og sette temperaturen opp en drøy grad og beina som knapt har beveget seg på 4 mnd ble stive. Heldigvis hjalp det litt med hvile, mens feberen varte i 48 timer. Gleden var derfor stor da jeg fikk et blitt/stikk fra en edderkopp eller et eller annet insekt, som gjorde at peke og lillefingeren min hovnet opp. Deilig var det uansett å ta seg et bad i en bekk, selv om det kun er 4 grader, er følelsen av renhet og det å få på seg nye, tørre, varme klær verdt det. Det var veldig godt å legge seg i soveposen den natten, selv om søvnen ikke er så altfor bra med 100 i hvilepuls, er det i iallfall godt å hvile.

Deilig bad i 4 graders vann

Dag 3 av Inka Trail

Noen velger å ta en kortete etappe på dag 2 og en lengre på dag 3. Vi var glad vi gjorde omvendt, da vi på denne måten nesten ikke så andre folk enn vår egen gruppe de 3 første dagene. En annen grunn til nettopp dette var at vi gjerne startet litt tidligere om morgenen også. Når kvelden kommer og mørket legger seg er det gjerne greit å være i soveposen uansett. Dag 3 ble derfor for oss en grei etappe. Etter ca 6 timers tur med relativt mye opp og ned var vi nok en gang tilbake i soveposen, spente på dagen etter. Ville vi få tåke, slik det er vanlig i regnsesongen vi er i, eller kunne vi se Machu Picchu fra «The SUN Gate»

Dag 4 av Inka Trail

Kl 04.45 var det opp. Vi sa adjø til våre flittige Portere og bare guiden ble med oss videre.  Inka stien åpner kl 06.30, da er det akkurat blitt lyst nok til å unngå de bratte stupene som ligger rett på utsiden av stien. Etter ca 1 time ankom vi «The SUN Gate» og kunne se ned på Machu Picchu. Ikke en sky å se! Dream come true! Byen ser muligens ikke så stor ut herifra, men den er massiv når man først kommer ned å går rundt i ruinene.  Vi hadde en flott guidet tur på ca 2.5 timer, og totalt ca 4 timer i Machu Picchu. Vi hadde egentlig bestilt to av de 500plassene som kan bestige Machu Picchu Montain, men selskapet hadde rotet det til, noe vi der og da ikke var skuffet over. Jeg hadde tenkt å skrive litt mer om Inkasamfunnet, men ble lat – Google det selv!!!!

Godt fornøyde! -

Machu Picchu!!!!!!

Nede i Machu Picchu by tok vi farvell med turfølget og med guiden. Meget godt fornøyd med turen. Kan godt anbefale vår guide videre og gi mange tips om det er flere som ønsker å gjøre Inka Trail eller bare besøke Machu Picchu. Vårt tog gikk ikke før kl 19, og vi tok oss lang tid til å bade i de varme kildene som ligger i byen. Hjemturen til Cuzco ble slitsom – Elendig tog og avsluttet med en stappfull buss i altfor høy fart. At vi så en bil som hadde snurret flere runder, som lå midt i veien, med sjåføren på vei opp av døra på bilen, gjorde oss ikke noe mindre nervøse. Ei heller da sjåføren bare kjørte videre, selv om det ku n var en eneste bil som ankom ulykken før oss.

Kort natt i Cuzco og fly tilbake til Lima for en siste overnatting der. Sol, spa, god mat og drikke.

En bra avslutning på en fantastisk ferie

Tracker
Lat: -17.535082 Long: -149.569625
Updated: 21-06-2012 @ 13:00
Click map, to view large version
Facebook
Våre Samarbeidspartnere