Passering av Ekvator!

januar 17th, 2013 by Magnus Antonsen

Neptun på besøk!

Alle vet at det er endel ritualer forbunnet med dette, men hva? Det er egentlig opp til enhver kaptein å avgjøre, og vi var 2 :)

Turen er over – Men kun for denne gang…

november 11th, 2012 by Magnus Antonsen

En halv verden ligger nå bak oss.

Alle som startet turen med AB (og som hoppet på underveis) er nå trygt tilbake i Norge. De største farene har vi heller aldri vært utefor på denne turen.

50% av jorden – 100% eventyr

Opplevelser for livet og lærdom i massevis. At vi ikke nådde «målet» med å seile over Stillehavet til Australia har jeg aldri hatt problemer med. For det er nettopp dette som er så stor del av det å reise på en slik tur. Forandrer man ikke reiseruten og planene underveis tror jeg at man mister mye av frihetsfølelsen og noe av gleden med å dra på tur. Jeg har heller aldri angret et eneste sekund på at jeg dro hjem når jeg gjorde. Tiden var rett.

Målet med turen er ofte ikke hvor man avslutter, men selve turen i seg selv.

Det var en rar følelse å dra fra Armatura Borealis i Tahiti og vite at snart fikk den en ny eier. Det betyr mye at den ble solgt til en «likesinnede» som skal fortsette seilasen og fullføre seilasen rundt jorden. Skal bli en glede å se AB tilbake i Norge etter hvert.

At turen har forandret meg for alltid, det er det ingen tvil om. I hverdagens rutiner og med alt «støy» er det lett at livet passerer uten at man egentlig får det med seg. Lysten til å dra ut igjen begynte før jeg kom hjem og dette ser jeg er ganske vanlig for de som først «oppdager» seillivets gleder. Imidlertid har jeg slått meg til ro med at det vil ta en del år før jeg igjen kaster trossene og eventyret fortsetter.

Vil takke alle som har vært med på Armatura Borealis fra båten ble kjøpt i Athen i mai 2009 til salget av AB i oktober 2012.

En spesiell takk til Martin selvfølgelig, som var like lysten som meg på å dra ut på eventyr. Uten deg hadde det aldri blitt kjøp av AB, til det måtte vi være 2.

Det var endel mørke tanker rundt båten, spesielt 1.5 år før avreise, men sammen fikk vi feid dette vekk og god innsats gjorde båten klar for langtur.

Carpe Diem

Magnus

Ny video fra Armatura Borealis – Lagd av Karl Petter

september 12th, 2012 by Magnus Antonsen

Ja, det er lov til å drømme! ;) Nyt denne flotte filmen fra Karl Petter som besøkte oss et par uker i juni :)

Eventyr og overdrivelser av Kjell Erik.

august 28th, 2012 by Magnus Antonsen

Liten aktivitet på hjemmesida betyr ikke nødvendigvis lite aktivitet for mannskapet. Vi får tida til å gå, og har nå vært rundt omkring på Selskapsøyene hvor Tahiti ligger, i godt over en måned. Papeete er det nærmeste man kommer en storby her i Stillehavet, og det er digg med litt byliv igjen etter mye tid til sjøs og på anker i relativt øde områder.

Magnus har nå kastet inn håndkleet etter å ha seilt med skuta si helt fra Norge til Tahiti. Det er jo et godt stykke da og 1 år på tur.

Magnus og Ttiki’en tar en avskjedsdrink med medbrakt Arendals Pilsner.

Da Magnus mønstret av, mønstret Bjørn, faren til Martin, og Gunn og Audun på. De fikk noen fine uker på sydenferie her på Armatura Borealis, og til og med Audun ble brun til slutt. Kvinnelig nærvær på båten over lengre tid førte også til visse adferdsendringer hos resten av mannskapet, sikkert ikke til det værre. Audun og Gunns Hollywood-forlovelse vakte stor begeistring hos Martin og dette ble vel feiret sammen med avskjedsmiddag for Magnus. Gåselever og champagne; det er deilig å feire i Fransk Polynesia.

Audun spiller opp til allsang på framdekket i Papeete Marina.

På Tahiti leide vi bil en dag og kjørte rundt på øya her. Vi kjørte litt oppover en dal, og hadde tenkt å gå inn til en foss like ved. Vi måtte returnere til bilen rimelig kjapt, siden det som ellers ville blitt karakterisert som tøffe gutter syntes det ble litt mye mygg. La meg legge til at alle disse guttene har bakgrunn fra Marinen og kanskje ikke er like vant med å gå tur i skogen. Kjøreturen gikk videre ned til en av verdens mest kjente surfespots; Teahupoo. Selvsagt var det ikke noe særlig bølger da vi var der, men et kjapt søk på YouTube viser hvorfor vi stakk ned hit for å sjekke. Bølga der er et monster!

Robert ser lengtende utover mot bølgeskvulpet på Teahupoo, men alt han ser er en trønder som gjør seg til

Moorea er naboøya til Tahiti, og dit stakk vi for atter å finne ro i sjelen etter litt haraball i Papeete. Vi fant på litt gøy her også selvsagt. Det ble solnedgang og helaften på Hilton Moorea Resort & Spa, med drinker av frukt og med ting som stikker i øynene, buffetmiddag for sultne ulver, sautern til dessert og danseshow utført av hula-hula damer. Seilerlivet er hardt.

Nabolaget på Moorea.

Ungkalvene stakk på fjelltur, mens Bjørn satt ankervakt.

Gunn og Audun forlovet seg i Los Angeles på vei ned hit. Armatura Borealis gratulerer!

Robert og Martin diskuterer hvor hardt det er å seile i Stillehavet.

Mai Tahi og Pina Colada i solnedgangen

Lokal velkomstkomité på Moorea.

Noen dager seinere fulgte vi vinden til Huahine. Vi fant oss ei lita vik og kikket på de store bølgene som sikkert har kommet fra en grei storm nede i Sørishavet. Vi prøvde å snorkle ut til revkanten og fikk kjent litt på strømmen og kreftene til disse bølgene.

Grei størrelse på svellet

Jeg turte ikke å bade så nærme bølgene, så jeg tok bilder fra Aquavitten

Her på Huahine holdt vi også på å miste dinghy’n (Aquavitten, den lille gummibåten). Undertegnede mener selv han kan knytte sine egne skolisser og litt til, men etter en kjapp opptelling på morrakvisten viste det seg at alle fortsatt var ombord, og dinghy’n hadde stukket av. Aquavitten ble raskt lokalisert hos en av nabobåtene som heldigvis hadde fanget den drivende for seg selv utover mot passet i revet midt på natta. Knekken selvfølelsen fikk, etter det som etter alt å dømme var en dårlig knute, ble raskt gjennopprettet, da vi etter et par timer på sjøen konstaterte at vi hadde blitt frastjålet fiskestengene. For første gang siden skuta forlot Norge har vi hatt kjeltringer ombord.

Vi reiste videre, uten fiskestenger men heldigvis med dinghy, videre til Raitea. Planen var å reise videre til Bora Bora, men en kjapp titt på værvarselet fikk oss til å kaste loss umiddelbart siden et uvær var på vei, og folk hadde flyturer hjem som helst skulle nås. Vi svidde av litt diesel rett imot vind og bølger tilbake til Moorea. Her fikk vi tid til litt surfing før retur til Papeete.

Å komme til Fransk Polynesia har vært en drøm. Drømmen om paradis er sann og virkeligheten er bedre en drømmen. Om man tør dykke inn i den lokale kulturen og la tankene flyte og skuldrene senkes blir det bare bedre og bedre og enda bedre. Endelig har vi kommet hjem. Vi gleder oss til fortsettelsen.

Martin lufter brettet på Moorea

Hard jobbing på vinsjene fra Moorea til Tahiti.

Belønningen jeg fikk for å skrive dette blogginnlegget. Jeg mønstret av 1.august.

Dykking på Fakarava

august 27th, 2012 by Magnus Antonsen

Beklager at oppdateringene har vært ikke tilstedeværende, men det skal visstnok ligge tekst og bilder i min epost om ikke så altfor lenge.

I mellomtiden kan dere kose dere med en video fra Fakarava. Det er ikke vi som har filmet den, men man får et bra inntrykk av mangfoldet av liv.

Fargene er ikke i nærheten av hvordan det faktisk er, men … you get the point :) (Endel hai etter ca 3:30)

Doradofiske og julepunsj

juli 25th, 2012 by Magnus Antonsen

Dette er vår største dorado så langt på turen, ikke så mye å skryte av størrelsen, men det er en flott fisk.

Som smaker veldig godt :)

Ombord i AB gjorde vi i desember i fjor klar for julaften. Da må vi ha punsj til, slik lages det:

Tracker
Lat: -17.535082 Long: -149.569625
Updated: 21-06-2012 @ 13:00
Click map, to view large version
Facebook
Våre Samarbeidspartnere